Nyheter

Han er den nye UiS-rektoren

Klaus Mohn er så glad i professorlivet at han var usikker på om han ville søke jobben som universitetsrektor. Likevel hoppet han i det da han innså at denne sjansen ikke vil komme igjen.

– Ja, jeg tvilte meg litt fram til å søke jobben som rektor, og det er fordi jeg har hatt det så bra som professor. Jeg har kommet nær studentene i undervisning og veiledning, jeg har vært involvert i forskning og kunnskapsproduksjon og engasjert meg i formidling og samfunnsdebatt. Den nye tilværelsen blir nokså annerledes. Den blir nok mindre fleksibel og mer fanget av strukturer, agendaer, møter og ting en ikke kan si nei til.

– Litt kjedelige ting?

– Det vil vise seg, men det blir i alle fall en strammere organisering av hverdagen, sier Klaus Mohn, som forrige uke ble ansatt som ny rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Men selv om Mohn tvilte og hverdagen vil bli en litt annen fra 1. august 2019, er han ikke i tvil om at han valgte rett.

– Jeg kan knapt nok tenke meg noe mer meningsfylt enn å bidra til kunnskapsproduksjon. Å arbeide tett med flinke folk for å kvalifisere unge mennesker for et arbeidsmarked i endring virker veldig inspirerende, sier Mohn til RA, og legger til:

– Det var en vanskelig avgjørelse å ta. Men så tenkte jeg at jeg ikke kan la dette toget passere, så jeg hoppet på.

Mohn er i dag professor i petroleumsøkonomi på Handelshøgskolen ved UiS, en stilling han har hatt siden 2013. Selv om han snart trer over i en ny stilling, håper han at han kan få beholde litt av det faglige.

– Jeg vil absolutt savne å være professor, og jeg håper jeg kan gi en gjesteforelesning i ny og ne, og ha samtaler med studenter – selv som rektor, sier Mohn.

Dyp og ektefølt interesse

Tirsdag gjestet han Næringsforeningens møte om fylkets økonomiske utsikter. Professor Mohn snakket engasjert og med hele kroppen om slakke leteresultater og hvordan klimapolitikk legger en demper på oljeetterspørselen. Selv om han var der som professor, ser han ingen grunn til at han ikke skal være like engasjert når han trer inn i den nye rollen som rektor.

– Dette engasjementet reflekterer en dyp og ektefølt faglig interesse som jeg har båret med meg lenge. Min ambisjon er å være like engasjert som rektor, og jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal være det, sier han.

Som professor i petroleumsøkonomi blir Mohn dessuten ofte hentet inn som ekspertkilde i mediene når det dreier seg om olje og økonomi, og han har lenge vært aktiv i den offentlige debatten.

– Jeg kommer fortsatt til å være offentlig, og jeg kommer nok fortsatt til å mene en hel del, men det må tilpasses den nye rollen, sier han til RA.

– Det er kanskje enkelte problemstillinger jeg har uttalt meg om som professor, som ikke er like naturlig å uttale seg om som rektor. Så jeg må nok trekke meg noe bort fra det faglige og mer over på det universitets- og utdanningspolitiske. Men jeg kan ikke la være å ytre meg hvis jeg har oppfatninger, og i den grad det har vært et varemerke vil jeg ta det med meg videre, legger han til.

Totaliteten i gruppen

For ham var det ingen selvfølge å få jobben som rektor, selv om han kanskje hadde det mest kjente navnet på listen. Han tror hans samlede bakgrunn, med erfaring fra økonomi, finans, strategi og kommunikasjon, gjorde at valget falt på ham.

– Alt jeg har gjort tidligere har rustet meg for oppgaven jeg nå skal ta fatt på. Men jeg har aldri vært i en lederstilling som dette før, så det blir jo helt nytt for meg. Men heldigvis får jeg mange folk rundt meg som kan mye, som har ledet fakulteter og har vært årevis i universitetsledelsen. Og så kommer jeg inn med en litt annen erfaring og kompetanse enn de andre har. Til syvende og sist handler det om totaliteten i ledergruppen. Den samlede kompetansen er viktigere enn at én rektor kan alt, sier Mohn.

Den kommende rektoren har fortsatt tid på seg til å tenke på hva han skal ta tak i på UiS, men allerede nå nevner han forskning og bruk av ny teknologi i undervisningen som to områder han vil engasjere seg i. Men det aller første han skal gjøre, og som han gjerne vil bruke litt tid på, er å bli kjent med organisasjonen, aktivitetene og utdanningsprogrammene. Han skal tross alt lede 12.000 studenter og 1700 ansatte.

– Det er jo et ganske stort ansvar?

– Ja, og jeg har som sagt ikke hatt denne type jobb før. Men jeg har vært i nærheten av andre som har hatt det, og det er flinke folk, men de er ikke overmennesker. Så da skal vel jeg også klare det på et vis.

Mer fra Dagsavisen