«Demenslandsby» møter motstand

Torsdag behandles demensplan 2017–2020 for andre gang i Stavanger formannskap. Et av punktene tar for seg utbyggingen av en «demenslandsby», basert på en modell fra Nederland.

LES OGSÅ: Kronikk: «Stavanger er demensvennlig!»

Leder for kommunalstyret for levekår, Kåre Reiten (H), tror en slik landsby kan være et godt tilskudd for en del demente, men samtidig forstår han skeptikerne.

– Demenslandsbyer har blitt hausset veldig opp de siste årene. Jeg mener ikke at en landsby er svaret på demensgåten, men jeg tror det kan være et godt tilskudd, og ikke minst være med på å skape et variert tilbud, sier Reiten til RA.

Frivillige

Rådmannen skal utarbeide en mulighetsstudie for etablering av en demenslandsby på Ramsvigtunet sykehjem, hvor pris og utbyggingsmuligheter vil bli studert og vurdert. Studien skulle vært på plass høsten 2016, men er nå utsatt til høsten 2017. Hvor fort en ombygging kan være på plass, kan ikke Reiten si noe om, men han tror det tidligst kan starte i 2018.

– Vi vet foreløpig ikke hvor mye dette kan komme til å koste, men i og med at det er ombygging av et sykehjem, tar staten halve kostnaden, og derfor tror jeg det vil være realistisk for Stavanger kommune å gjennomføre dette. Det er dessuten ikke selve byggingen som koster, men driften av det, sier han, og legger til at bruken av frivillige er en del av tanken bak en landsby.

Stigmatiserende

Leder i Demensforeningen Stavanger, Anne Grethe Sirevåg, er skeptisk til forslaget.

– Vi ønsker å styrke de tilbudene som allerede eksisterer, i stedet for å teste ut en ny idé politikerne lett lar seg begeistre av, sier Sirevåg.

Hun mener enkelte elementer fra den nederlandske modellen kan være gode – som for eksempel lite institusjonspreg, hensyn til den enkeltes interesser og at beboerne får ta del i daglige aktiviteter.

– Det er positive elementer. Men mye, om ikke alle disse, finnes allerede i Stavanger. Derfor lurer jeg på om det er nødvendig, sier hun, og legger til at hun i tillegg reagerer på ordet «demenslandsby».

– Det er noe stigmatiserende med å skape en egen by for én gruppe i samfunnet. I tillegg kan plassering i Ramsvig oppleves negativt – et avlukket område ytterst i en bydel som ikke har den mest sentrale beliggenheten, sier Sirevåg.

Hun er også skeptisk til bruk av frivillige.

– Frivillighet er en fin ting, men det blir faglig feil å basere mye av driften på ufaglærte frivillige i et botilbud for personer med demens, sier Sirevåg.

LES OGSÅ: Vil ha demenslandsby i Stavanger