En jente som fødes i Stavanger i dag har en beregnet levealder på 100 år. At vi lever lengre er jo enormt positivt, men gir oss utfordringer på en del områder blant annet i demensomsorgen. Foto: Frank May, NTB Scanpix

Kronikk: «Stavanger er demensvennlig!»

Levealderen i Norge øker mye fordi vi har det godt materielt og lever relativt sunt. En jente som fødes i Stavanger i dag har en beregnet levealder på 100 år. At vi lever lengre er jo enormt positivt, men gir oss utfordringer på en del områder blant annet i demensomsorgen.

av: Kåre Reiten, leder Levekårsstyret (Høyre)

Det er mange flere spreke 90-åringer i dag enn tidligere, men siden vi lever stadig lengre blir det en betydelig økning i demens relativt sett. Det er ingen gode medisiner som hjelper, men vi har mye kunnskap om hva som hjelper av andre tiltak, og det er disse vi må satse på i påvente av at vi får medisiner som er mere effektive enn de vi har i dag.

Tidlig diagnose er viktig slik at pasient og pårørende kan få god informasjon om hva dette er, og hva de kan gjøre for å forberede seg på framtiden.

Pårørende-skole og pasientinformasjon er bra utbygd i Stavanger i dag. Nasjonalforeningen for folkehelsen har nylig lagt et forsøksprosjekt til Stavanger, siden de vet at vi satser mye på demensomsorg. Prosjektet går ut på å bedre oppfølgingen av demente i tidlig fase etter at diagnosen er stilt.

Hvis den demente skal kunne bo hjemme i alle fall de første årene, er det avgjørende at pårørende får støtte og avlastning. Vi har derfor satset på god dekning på dagsentre for denne gruppen, herunder aktivitetssenter som driftes av hjemmesykepleiere som også følger opp den demente når han er hjemme. Avlastning av pårørende og aktivisering av den syke er avgjørende elementer i en god demensomsorg.

Mange ender likevel før eller siden på sykehjem, og 85 prosent av beboerne på sykehjemmene våre i dag er demente. Det er derfor viktig at vi har differensierte heldøgnstilbud i sykehjem og bofellesskap tilpasset graden av demens. I den forbindelse var Stavanger tidlig ute med tanken om en demenslandsby. Det utredes nå om Ramsvik sykehjem kan egne seg for en ombygging til en sådan, og svaret får vi i løpet av senhøsten.

En del er skuffet over at vi ikke i stedet bygger en stor demens-landsby fra grunnen av. Stavanger har en høy sykehjemsdekning på 25 prosent, og både av økonomiske grunner og for å møte framtidens økning i eldre på en god måte, kan vi ikke øke denne prosenten, men tvert imot bør vi redusere den. Leve hele livet-prosjektet i Stavanger med opptrening til selvstendighet er en del av denne nye satsingen.

Demens er en alvorlig hjernesykdom som fører til døden. Vi er alle redde for å bli rammet, og det har altfor lenge vært en litt skambelagt diagnose. Dette må det bli slutt på, og informasjon er nøkkelen til å endre på dette.

Levekårsstyret skal til høsten behandle Demensplan for Stavanger, og der blir det viktig å se på hvordan vår by kan bli en mere demensvennlig by. Gode behandlingstilbud, respekt for den syke og frivillige som kan stille opp og gi en hjelpende hånd, er noen av stikkordene for å få dette til.

Vi er alle redde for å bli rammet, og det har altfor lenge vært en litt skambelagt diagnose.