K2 til nye høyder

---

Hvem: Ola Solfridson Klepp (32)

Hva: Sammen med konen Elisabeth Kress eier og driver han restauranten K2 i Stavanger, hvor han også er kokk.

Hvorfor: 12. juni ble Restaurant K2 tildelt en Michelin-stjerne og en grønn kløver.

---

– Gratulere med Michelin-stjerner!

– Takk!

– Hadde dere forventet det?

– Vi hadde forventet den grønne, egentlig, og trodde det var derfor vi ble invitert til Finland. Jobben vi gjør med vårt konsept tenkte vi var en kandidat for en grønn stjerne på sikt, men at det skulle gå etter tre år, det var vi veldig overrasket over. Og glade for!

– Og hva er konseptet deres?

– Vi er en liten restaurant, og fra start har vi vært klare på at hvis vi skal legge de timene og den energien inn i dette, skal det være mer verdifullt for oss enn bare å servere best mulig mat og drikke. Bærekraft er viktig for oss. Vi gjør det veldig lokalt, tett knyttet med dem vi handler fra, med lite matsvinn og søppel. Vi bruker de råvarene vi får, og lager så god mat vi kan av det. Alt av biprodukter og rester skal brukes, og det tar tid. Vi har ikke tilgang på plommer om vinteren, med mindre vi har syltet dem om sommeren. Mange som kommer og spiser hos oss opplever at det er et ærlig bilde av det som spirer og gror i regionen vår akkurat da. Vi er veldig glade for at vi har fått en liten utmerkelse for den jobben.

– Hva betyr det å få denne anerkjennelsen?

– Det betyr at folk setter pris på det vi gjør. Og den grønne stjernen betyr at de ser at vi gjør det på en litt annerledes måte. Det finnes ingen andre restaurantguider som skaper så mye medieoppmerksomhet og blest som Michelin. Sånn sett er det den beste reklamen vi kunne fått. Vi er fullbooket på dager vi ikke var fullbooket for to måneder siden.

– Så dere merker økt trykk?

– Ja, absolutt! Så merker vi at folk som har spist hos oss fordi de synes vår filosofi er riktig, blir veldig glade på våre vegne. Det er veldig gøy.

– Hvordan er det å drive med lokale råvarer i Rogaland?

– Veldig kjekt. Hvis du vil kan du handle mye direkte fra bøndene og produsentene i Rogaland. Og vi er veldig heldige som har et fiskemottak i Sirevåg som vi har god kommunikasjon med fra uke til uke. Mange produsenter tar bærekraft og økologi på alvor i regionen. Vi har samarbeid med mange bønder, som Ullandhaug økologisk gård og en fyr som dyrker på en jordflekk på Randaberg. Å ha en meny vi kan endre fra uke til uke, avhengig av hva bøndene enten akkurat har fått fram eller har lyst til å bli kvitt, er veldig kjekt. Vi har på menyen det vi får fra Rogaland.

[ Mannen bak Jordflekken: Aksel (27) sa opp jobben for å dyrke grønnsaker på heltid ]

– Hva gjorde at dere bestemte dere for å starte egen restaurant?

– Elisabeth og jeg har alltid gått mye ut og spist og oppsøkt mange bra restauranter. Alle som er kokker og er lidenskapelige har nok tenkt at de vil ha sitt eget sted. Da vi flyttet hjem fra Oslo fordi jeg fikk jobb på Re-Naa, bestemte vi at vi etablerer oss i Stavanger og prøver å finne et hus for å starte en restaurant.

– Når åpnet dere?

– I mai 2020.

– Ikke akkurat et heldig tidspunkt.

– Nei, det var et elendig tidspunkt. Men vi har greid oss greit. Da vi startet hadde folk endelig blitt sluppet løs igjen og fikk lov å gå på restaurant. Det var utfordrende å jobbe med restriksjoner og av og på med alkohol, men det har nesten vært tøffere nå som folk har dårligere råd på grunn av høye strømpriser og renter. Det har nesten vært en større utfordring enn korona.

– Og du skal hente i barnehagen nå snart, så dere har barn også?

– Ja, restauranten er 3 år og én måned gammel. Penelope er 3 år og fem måneder gammel.

– Imponerende.

– Det er vanskelig. Jeg synes det er ganske imponerende selv. Vi har laget konseptet vårt for å fungere med det. Hvis vi både vil ha restaurant og familie, må vi få til en hverdag som fungerer.

– Så det er bærekraft der også, altså.

– Jeg håper hun også synes det når hun blir voksen.

– Hvor kommer idealismen deres fra?

– Personlig tror jeg at hvis vi skal fortsette å leve av denne planeten, er det en fordel å ikke legge et stress på den som er større enn det den kan takle i lengden. Én ting som er effektivt er å kutte tilbake på veldig skadelig jordbruk for å fremme andre arter og unngå monokulturjordbruk. Å drive økologisk tvinger deg til å ikke ta snarveiene, og heller gro det som er tilpasset klimaet i Rogaland. Her gror rugen veldig bra, så la oss dyrke rug i stedet for! Og da vi ble foreldre ble vi enda litt mer opptatt av dette, og enda strengere på hva vi spiser og får i oss.

– Hvilket forhold har dere til økologisk mat?

– Et nært forhold. Jobben vår består av å handle mat og drikke til restauranten vår, og videreformidle hvem vi handler fra. Derfor ser vi på det som et stort og viktig ansvar å bruke vår stemmerett riktig. Både privat og profesjonelt følger vi tre enkle regler: hovedsakelig handle fra Rogaland, om vi handler utenfor Rogaland skal det være en god grunn til det, og handler vi utenfor Norge skal det være økologisk.

– Hva er målet videre?

– Så lite forandring som mulig. Nei da. Dette har gitt oss en boost og viser oss at vi er inne på noe riktig, så vi skal fortsette og drive likt. Hvis vi er heldige klarer vi å knytte til oss noen flinke folk som oppdager oss. Kanskje noen nye leverandører som ikke visste om oss før det sto om oss i RA? Det hadde vært topp. Hvis Elisabeth og jeg, som en konsekvens av det, kan få lov å fortsette å utvikle konseptet vårt, og kanskje får en ekstra dag i uken hvor vi kan være en familie, er det en kjempeseier.

– Og så har vi noen faste spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?

– Skogen.

– Hvilken bok har gjort mest inntrykk på deg?

– I det siste er det John Steinbeck «The Grapes of Wrath». Den gjorde så stort inntrykk at jeg har pløyd meg gjennom absolutt alt av ham etterpå. Og så kanskje «The Wandering Earth» av den kinesiske forfatteren Liu Cixin. Den er veldig, veldig bra.

– Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Anthony Bourdain og Gro Harlem Brundtland. Bourdains bok «Kitchen Confidential» var den boken som gjorde at jeg skjønte at jeg ville gå kokke-veien. Jeg fikk den av en venninne av min mor da jeg var 14 år. Og så har jeg alltid hatt sansen for Gro, og jeg tror jeg kunne fått god livsvisdom av henne. Jeg har jæklig mange spørsmål til henne om ting og tang.

[ Lokal markering etter Oslo-skytingen: - Det er en sterk, mørk undertone ]