– Plassér skammen der den hører hjemme

Hvem: Mímir Kristjánsson

Hva: Stortingsrepresentant for Rødt

Hvorfor: Kritiserer regjeringen for å ikke ta vare på de med dårligst råd i Norge.

– Godt nyttår! Ja vel, hva synes du om året vi legger bak oss?

– Takk! Det var et møkkaår. Med krig i Ukraina og veldig store økte levekostnader for folk i Norge. Skal jeg si noe positivt, er det at folk med dårlig råd har våget å stå fram og fortelle hvordan de har det. Det har vi lukket øynene for altfor lenge. På slutten av 2022 fikk vi i flere omganger se at det er mange som er fattige i Norge, blant annet på Debatten. Modige folk sto fram, med ansikt, og fortalte hvordan det er å være fattig. Det tror jeg ble en vekker for veldig mange.

– Hvorfor betyr det mye?

– Fordi fattigdom ikke er den enkeltes feil, men et samfunnsproblem. Når folk gjemmer seg med fattigdommen sin fordi det er skamfullt, tar man de skammen selv. Politikerne og samfunnet skal skamme seg for at vi i et så rikt land har så mange i matkø. At noen står fram og tar den jobben, tror jeg er ekstremt frigjørende.

– Får politikerne kjenne på skammen nå?

– Ja, plassering av skam der den hører hjemme, hos dem som styrer og samfunnet som helhet. I Norge har vi hatt en livsløgn om at fattigdom nærmest ble utryddet under Gerhardsen og siden har vi ikke sett det. Men har vi oppdaget at ikke stemmer.

[ Du skal Høyre mye før øra detter av ]

– Hvilke bekymringer tar du med deg inn i 2023?

– At de med dårlig råd skal få enda dårligere råd i 2023. Strømprisene blir høyere og det er ingen tegn på at den går ned med politikken som føres. Matprisene økes i februar. Renten skal opp et par runder til.

– I desember ble regjeringens velferdspolitikk grillet av Rødt under spørretimen. Til Dagsavisen sa du at det er en forbanna myte at det lønner seg å være syk. Hva er galt med arbeidslinjen?

– Arbeidslinjen er egentlig ikke noen arbeidslinje, men en fattigdomslinje. Det som er spesielt er medisinen i arbeidslinjen er å holde trygden nede slik at folk skal bli motivert til å jobbe. Det er basert på en mistillit, som om noen velger å være ufør fordi det er for lite lukrativt å jobbe. Det tar årevis å bli uføretrygdet. Du må gjennom en helsikes prosess i Nav, og du må dokumentere både det tredje og fjerde med leger og alt mulig. De som er uføretrygdet er syke og skal ikke jobbe. Arbeidslinjen seiler under falskt flagg. Det har ingenting med å skape et mer inkluderende arbeidsliv, men om å holde ytelsene nede for at de trygda skal få lyst til å jobbe. Det mener jeg er en form for alternativ medisin som er mye farligere enn noe sjaman Durek har funnet på. Og det er jo en slags idé om at du kan bli frisk av å ha for lite penger. I en helsesammenheng er det omvendt, du blir syk av å ha mindre penger.

– Hva krever du at regjeringen gjør?

– To ting. For det første må ytelsene må opp. Minsteytelsene i velferdsstaten er under fattigdomsgrensen. Det andre er at vi må ha en revolusjon i Nav. Nav er et system som er basert på kontroll og mistillit, ikke tillit. Og det er problematisk.

[ KOMMENTAR: En forbanna myte at det alltid lønner seg å jobbe ]

– Hvordan ser det politiske Norge ut i 2033?

– Da har Rødt dannet regjering. Da er vi der vi skal være med 36,0 prosent oppslutning. Nei da, jeg vet ikke, men jeg tror det kommer til å skje veldig store politiske endringer i Norge framover. Vi ser jo at de store partiene vakler. Samfunnsutviklingen for mange har gått i feil retning, og nå kommer det litt forsinket politisk endring som reaksjon på det.

– I høst har du turnert med boken din «Mamma er trygda» gjennom Rogaland fylkeskommunes «Hele Rogaland leser». Har det gitt deg noen nye tanker?

– Det kom masse folk overalt og jeg snakket med mange. Flere av dem som kom var trygda selv eller pårørende til trygda, og det er ikke alltid de som kommer på bokbad. Det var veldig, veldig fint å se at boken har nådd ut til målgruppen. Men å sitte og snakke om min mors sykdom og nedtur femten ganger på en uke, ble jeg også veldig sliten av.

– Forståelig. Apropos bøker, vi har noen faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Sin egen herre» av Halldor Laksnes. Det er en bok som forklarer hvorfor islendinger er som de er. For nordmenn som har lyst til å forstå seg på islendinger, anbefaler jeg å lese den.

– Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Akkurat nå skulle jeg gjerne stått fast i heisen med NHO-sjef Ole Erik Almlid som har tatt til orde for at trygdeytelsene i Norge er for høye. Det er helt hårreisende å mene det, særlig hvis du tjener fire millioner i året selv.

– Hva ville du sagt?

– At han burde prøve å leve en måned selv på trygd før han tar til orde for å kutte i trygden. Han tjener mer i måneden enn en trygda på minstesats gjør hele året.

– Hva angrer du på?

– Utrolig mye. Har aldri skjønt folk som sier at de bare angrer på det de ikke gjorde. Jeg sier og gjør veldig mye dumt. Haha.

– Vil du røpe en spesifikk hendelse?

– Da jeg turnerte, forsov jeg meg til en lesning på en skole i Egersund. Det har hengt ved meg siden. Da jeg kom fram var det for sent og det satt noen elever og ventet på meg. Jeg hadde ingen unnskyldning heller, hadde vært på byen og la ikke merke til at mobilen skled ut av lommen i drosjen på vei hjem, så ingen alarm vekket meg. Jeg var ikke SÅ mye på byen at jeg ikke greide å våkne. Det er bare å unnskylde til alle i Egersund. Jeg skal stille opp på hva som helst i Egersund resten av livet!

[ Fattigdommen i Norge: – Det skumle er at det er en villet politikk ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen