Navn i nyhetene

Derfor ble Kolbjørn internasjonal gass-kjendis

NAVN I NYHETENE: Kolbjørn Andreassen er kommunikasjonsleder i Offshore Norge, og ble plutselig ansiktet til norsk olje- og gass i europeisk presse. Hvorfor? Fordi Stavanger er den viktigste byen for Europa akkurat nå, svarer han selv.

Hvem: Kolbjørn Andreassen (52)

Hva: Er kommunikasjonsleder i Offshore Norge, og ble plutselig ansiktet utad for norsk gass. Hvorfor? Fordi Stavanger er den viktigste byen for Europa akkurat nå, svarer han selv.

– Hei, Kolbjørn! Jeg hører du har blitt en internasjonal olje- og gass-stjerne? Det må du fortelle mer om.

– Jo, det har skjedd mye det siste året. Norge har blitt et viktig land, som leverandør av energi til Europa. Dette er noe det internasjonale samfunnet vil vite mer om. Da ringer de gjerne til oss i Offshore Norge, som organiserer selskaper som driver på norsk sokkel.

– Så plutselig ble du en talsmann for hele den norske sokkelen i internasjonale medier?

– Det var litt tilfeldig. I sommer var det en streik. Da var jeg talsmann for industrien, og jeg var på BBC, CNBC, Reuters, AP og alle de store nyhetsbyråene. Da handlet det om at de var livredd for at gasseksporten skulle stoppe. Etter det har det falt dem naturlig å komme til meg når det er andre ting de lurer på – som nå – viktigheten med energileveransen til Europa. Uten norsk gasseksport blir det kaldt i Europa.

– Jeg har sett noen klipp hvor du prater på TV med «Live from Stavanger» i hjørnet, men du har også hatt storstilte fysiske besøk også?

– Nylig hadde jeg besøk av Washington Post, den tysk-franske TV-kanalen ARTE, italienske Rai og den finske storavisen Iltalehti. Det er ganske moro. Og de er ikke bare interessert i gassleveransen, de er også interessert i å vite hvordan vi lever og bor. Om vi er rike. Og den norske modellen, altså måten vi forvalter petroleumsinntektene på. De er rundt og filmer i byen, og jeg følger dem.

– Dette høres jo ut som god markedsføring. Kan man få noe mer ut av denne oppmerksomheten?

– Ja, hvem vet? Det har i hvert fall satt Stavanger – og Norge – på kartet. Når de er her, forteller jeg også om historien til Stavanger, før oljen, etter oljen. Jeg tipset også det italienske TV-teamet om å dra tilbake til Lofoten i februar. Du vet italienerne spiser mye tørrfisk, og i Lofoten finnes det en god historie fra 1400-tallet. Adelsmannen Pietro Querini fra Venezia drev i land på øya Røst., og tok med seg tørrfisk tilbake til Venezia.

– Hvilket inntrykk har den utenlandske pressen av Stavanger og Norge?

– De vet at Norge er et moderne og rikt land. De er opptatt av å vise fram at Stavanger-regionen er tungt påvirket av olje og gass. At mange jobber innen industrien. De liker veldig godt Geoparken utenfor Norsk oljemuseum. Det gjør seg godt på TV at barn leker med oljerør. Det synes alle er interessant.

– For Stavanger er ikke bare energihovedstad i Norge, men også Europa?

– Ja, det kan man trygt si. De forteller meg at Stavanger er den viktigste byen i Europa for øyeblikket. Det er spesielt å høre. En ting er et telefonintervju med et internasjonalt nyhetsbyrå som alle andre snapper opp, en helt annen ting er når mediehus sender egne TV-team som kommer hit for å gjøre intervju og lage reportasjer. Det viser at de ser hvor viktig Stavanger er for Europa.

– Så Norge og Stavanger har et viktig ansvar her?

– Ja, Norge skal være en stabil gassleverandør til våre naboer i Europa. De er opptatt av om vi kan levere enda mer gass.

– Kan vi levere mer gass?

– Vi produserer for fullt. Gasseksporten har økt åtte prosent, men vi er nok nærme maks nå. Kapasiteten begynner å bli full.

– Hva er konsekvensen dersom Norge ikke klarer å levere?

– Da blir det veldig kaldt i Europa. Og kanskje mørkt i hus, hjem og svømmehaller. De er fullstendig avhengige av oss. Det har vært en ganske mild høst, men det rykes om at desember kan bli veldig kald, men heldigvis er de europeiske gasslagrene gode akkurat nå. Europeerne har også fått kraft fra vindmøllene sine.

– Europa er avhengig av norsk gass. Samtidig hører vi om dronene som svever rundt norske olje- og gassinstallasjoner. Hvor truet er tilførselen?

– Vi forholder oss til det myndighetene og politiet sier. Dronene er nok der for å lage oppmerksomhet. Hvorfor de som står bak vil ha den oppmerksomheten, vet jeg ikke?

– Vet du hvem som styrer dronene?

– Jeg vet ikke det, nei. Politiet håndterer disse sakene.

– Hvor sårbare er olje- og gassinstallasjonene?

– Det er sivile anlegg. Vi er ikke militære. Myndighetene sier det er lite sannsynlig at noen vil gjøre noe for å skade oss. Det forholder vi oss til.

– Uansett, hva tar du med deg fra disse erfaringene om å være på TV rundt i Europa?

– Jeg har fått god trening og god erfaring, spesielt med det å bli intervjuet på TV. Jeg er jo en tradisjonell avisjournalist og senere kommunikasjon. Det å stå foran kamera hadde jeg ikke mye erfaringer med. Jeg var nervøs i begynnelsen. Nå er jeg ikke det.

– Du, nå gå vi over til noe helt annet. Nå lurer vi på hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jaha, da må jeg tenke litt. Da jeg var på utveksling i USA leste jeg Knut Hamsuns trilogi «Landstrykere», om karakterene August og Edevart. De bøkene slukte jeg.

– Hvorfor?

– Det var noe med kontrasten mellom å være rotfast som Edevart hadde, og denne utforskertrangen til August. Det var noe med skildringen av et samfunn og utviklingen i samfunnet. Det er noe veldig nordnorsk over bøkene. De snakkes i store bokstander, som vi liker. Som nordlending kjenner jeg meg igjen i både August og Edevart, rotfastheten og utforskertrangen.

– Er det noe vi ville gjort annerledes i livet?

– Nei, livet har falt meg godt. Jeg synes jeg har vært heldig. Jeg har hatt mange kjekke arbeidsplasser, inkludert RA.

– Så til siste spørsmål: Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Oi, oi. Hm. Det er så mange interessante personer. Jeg ville stått med Napoleon. Han hadde noen interessante tanker om standardisering og forenkling. Han var litt spiss, men på mange måter var tankene forløperen til EU. Han innførte standardmål på én meter. Han innførte lover som gjorde at folk fikk servert lovene på sitt eget språk, ikke latin. Han drev med landmåling, for å få lik tid overalt. Før hadde hver by sin egen tid. Klokken 18 i en by, var ikke nødvendigvis klokken 18 i den neste. Han gjorde mye for å standardisere, som vi ser EU gjør mye av nå, som roaming i hele EU og felles lading på mobiler. Jeg skulle gjerne visst hvordan han kom på ideene. Han var en mann av sin tid.