Strupingen av russisk gasseksport sommeren 2021 var et forvarsel om det som skulle komme. I Vladimir Putins krigsforberedelser inngikk en hybridkrig mot Europa, der den russiske diktatoren satser på at kalde vintre vil gjøre Nato- og EU-land mindre villige til å støtte Ukraina med penger og våpen. Enn så lenge holder den europeiske og amerikanske våpenalliansen, men hvordan vil Putins forsøk på å skape energikrise påvirke en annen og virkelig stor krise – nemlig klimakrisen?
[ Sandnes slår Stavanger i solcelle-satsing ]
To viktige arrangementer i Stavanger denne uken illustrerer dilemmaet. Vladimir Putins krigerske regime er ikke godt for noe og noen, aller minst Ukraina, men det må gjøres forsøk på å analysere konsekvensene når Europa skrur ned temperaturen i boliger og kontorbygninger og viktige mottakere av norske eksportprodukter, som for eksempel tysk bilindustri, kanskje må stenge ned. På Petroleumstilsynets topplederkonferanse var Equinors fornybarsjef Pål Eitrheim urolig for at krisen i Europa påvirker evnen til å gjennomføre det grønne skiftet. På Kåkånomics var tonen en litt annen fra den nederlandske økonomiprofessoren Peter A.G. van Bergeijk. Hans syn er at de høye energiprisene er bra i det lange løp. Høye priser får oss til å sløse mindre og gjøre bedre investeringer, og krigsøkonomien akselererer skiftet, sa van Bergeijk på en Kåkånomics-paneldebatt onsdag kveld.
Fornybarsjef Eitrheim i Equinor har en mer akutt bekymring for konsekvensene av Putins krigføring. Ifølge Dagens Næringsliv vil den krevende økonomiske situasjonen i Europa påvirke tempo og evnen til å gjennomføre det grønne skiftet siden penger koster noe og inflasjonen er svært høy. På kort sikt – og vage uttrykt mellomlang sikt – er Eitrheim bekymret. Nå om dagen er europeiske kunder mest av alt opptatt av hvor mye olje og gass Norge kan levere. For det er ikke tvil om at Europa kan gå inn i noen år med mørke utsikter. I industrien er det en reell frykt for at fabrikker på kontinentet må stenge dørene fordi energiprisene er for høye. Da er den umiddelbare konsekvensen at smelteverkene på Vestlandet som leverer aluminium til kontinentet, må slokke ovnene. Andre kraftkrevende industrier, som gjødselprodusenter, vil følge etter. Norsk industri har stort sett gode kraftavtaler, men det hjelper ikke når kundene i Europa stenger ned.
Om Putin bremser eller framskynder er også et spørsmål Det internasjonale energibyrået (IEA) har engasjert seg i. I en rapport som ble publisert torsdag tror IEA klimagassutslippene vil nå toppen i 2025, og at de økte energiprisene heller vil framskynde overgangen til «et mer bærekraftig og sikkert energisystem». Utslippene av klimagassutslippene vil synke fra 37 milliarder tonn pr. år i 2025 til 32 milliarder tonn i 2050, mens etterspørselen etter olje flater ut fra midten av 2030-tallet til 2050, da energimiksen vil ha 60 prosent fossil.