«Kommunereformen er på rett spor»

I et leserinnlegg i RA mandag 13. juli skriver Geir Pollestad (Sp) om kommunereformen, og han klager over at det brukes penger på utredninger av sammenslåinger.

Det virker som om Senterpartiet lengter tilbake til 60-tallet. For dagens kommunestruktur ble laget for å løse 60-tallets utfordringer med utbygging av boliger, infrastruktur og 9 årig skole. Nå har dagens kommuner langt flere oppgaver og flere utfordringer strekker seg utover kommunegrensene. I tillegg etterspørres det stadig mer fagkompetanse i tjenestene som kommunene gir.

Halvparten av landets kommuner har mindre enn 5000 innbyggere. En fjerdedel av kommunene har mindre enn 2000 innbyggere. Og i løpet av de siste 20 år er det blitt 7 færre kommuner. Fortsetter en i samme tempo tar det over 600 år å halvere antall kommuner. Behovet for reform er åpenbart.

I Oppgavemeldingen som regjeringen la fram for Stortinget våren 2015, bidro Venstre til flertall for overføring av en rekke nye oppgaver til kommunene. Deriblant tannhelse, familievern, rehabilitering og psykisk helse. Videre overføres blant annet ansvaret for borgerlig vigsel og notarialforretninger og deler av skiltmyndigheten. Enkelte oppgaver innenfor landbruk og naturforvaltning vil også overføres til kommunene.

Større kommuner skal få mer innflytelse over kollektivtrafikken og mulighet for mer ansvar innenfor barnevern. Venstre fikk dessuten gjennomslag for en gjennomgang av NAV med sikte på å få til en bedre samordning mellom den kommunale og statlige delen.

Det er Stortinget som vedtar kommunestrukturen og Venstre mener nasjonal styring er nødvendig dersom antall kommuner ikke reduseres gjennom frivillig sammenslåing.

Venstre er positiv til at alle landets kommuner nå utreder sammenslåing. Større kommuner gir mulighet for å flytte mer makt og myndighet nærmere folk.