Klare kjønnsrollemønstre i lokale barnehager

Tradisjonelle kjønnsrollemønstre synes fremdeles å prege barnehagene. Det kommer fram i en fersk studie utført av elever på barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger (UiS). Dette skal studentene ha observert under sine praksisperioder hos ulike barnehager lokalt.

Svein-Inge Arnesen Sørbø, pedagogisk leder i en småbarnsavdeling på Espira Scala Tasta, går langt i å bekrefte studentenes funn.

– Vi lever jo i et samfunn hvor det er naturlig for jenter å leke med dukker og gutter med actionfigurer. Det er vanskelig å bryte ned. Det skal vi heller ikke strebe etter, men vi skal være åpne for at disse usynlige «gutte- og jentegrensene» kan krysses, sier Sørbø til RA.

I studien kommer det fram at personalet i barnehagene oppmuntrer til tradisjonell stereotypisk lek. På Tasta skal det motsatte være tilfelle.

– Her skal alle arenaer være åpne for alle. Det er helt i orden om en gutt vil kle seg i kjole og leke prinsesse. Vi kan ikke sette dem i ulike båser. Noen er naturlig jenter, noen er naturlig gutter, mens andre balanserer midt imellom – alt dette er greit, sier Sørbø.

LES OGSÅ: «Både jenter og gutter blir presset inn i snevre stereotypier»

Sidestiller kvinner og menn

I barnehagen på Tasta jobber omtrent 25 personer hvorav syv av dem er menn. At den mannlige rollefiguren er framtredende i barnehagen er positivt i forsøket på å bryte ned kjønnsrollemønstrene, mener den pedagogiske lederen.

– Her har menn akkurat de samme oppgavene som kvinner. Vi står på kjøkkenet, skrifter bleier og vasker lokalet. Vi leker med dukker og tegner prinsesser vel så mye som vi leker med superhelter og biler. Det legges nok merke til hos barna, mener han.

På den måten tror og håper Sørbø at de tradisjonelle rammene brytes.

– Dette gjør vi like mye ubevisst som bevisst. Det er en naturlig handling, og det er den som har aller størst overføringsverdi, poengterer han.

LES OGSÅ: Disse stedene tar barn og unge på alvor

Ubevisste barnehagelærere

Elin Reikerås, som er førsteamanuensis på UiS og som har skrevet en artikkel om gutter og jenters sosiale kompetanse i forhold til hverdagsaktiviteter, mener Espira Scala Tasta framtrer som et godt eksempel på hvordan en barnehage skal gripe tak i problematikken.

– Personlig mener jeg at bevisstheten rundt kjønnsrollemønstrene har vært svakere de siste årene. At barnehagen på Tasta tar tak i dette, både bevisst og ubevisst, er svært positivt, sier Reikerås.

Hun tror ikke Espira Scala Tasta er det eneste unntakstilfelle, men at det finnes mange barnehager som er mindre bevisst.

– Det er nok ikke vondt ment overfor barna, men noen barnehagelærerne er kanskje mindre bevisst på problematikken enn andre, sier Reikerås.