Nyheter

Hekla Stålstrenga: Livskraftige strenger

Hekla Stålstrenga befester posisjonen som en av landets mest allsidige bandhybrider.

5

Hekla Stålstrenga

«Elske og ære»

Ta:lik

###

Musikken til Hekla Stålstrenga kler fortsatt navnet, selv om bandets sjuende plate har noen mildere øyeblikk enn mange av de foregående utgivelsene til denne nordnorske stoltheten, som ikke minst er kjent som et forrykende liveband. Med felespiller og folkemusiker Ragnhild Furebottens komposisjoner som sentrale byggesteiner, har bandet med blant andre Tore Bruvoll på gitar og Ane Nymo Trulsen på vokal skapt et solid knippe låter som legger seg i skjæringspunktet mellom folkemusikk og visepop. Bruvoll og Trulsen har også levert på låtskriversiden, og bidratt til at balladene og de jordnære, livsavgjørende øyeblikkene så vel musikalsk som tekstmessig dominerer. Likevel hadde de ikke vært Hekla Stålstrenga om ikke stålet glimtet skarpt selv i de mest melankolske øyeblikkene, og hvor allsidigheten bidro til bredde i sjanger og energistyrke.

Les også: Motorpsycho: «The Crucible» oser av musikalsk kraft (+)

Det åpner inderlig og søkende med hav og «Hør du, Maria», som legger opp til en ettertenksomhet som smitter videre utover albumet, hvor tekstene spinner ut fra sol og mye natur, menneskelig varme, kjærlighet og på flere vis mørketid. Sentralt på albumet står i så måte en livsbejaende instrumental som «Fuck MS», et monument over noe av det bandet har drevet med siden sist. MS er i denne sammenhengen sykdommen som Furebottens ektemann og assosiert Hekla-medlem på tekstsiden Magnus Leirvaag Sandnes har fått. Det ga initiativet til musikkfestivalen Stem Cellar Festival der Hekla Stålstrenga var primus motor og hvor inntektene gikk til stamcellebehandling av MS-syke. Den livskraftige låttittelen var slagordet på festivalen, og nå er den en Furebotten-pols på «Elske og ære» som blåser det meste av gruff av banen.

Les også: Ariana Grande: Privat og perfekt pop (+)

Tittelkuttet er på sin side nærmest for en blues å regne, og et av høydepunktene på en plate der Trulsens stemme tegner fine små krusninger i de vareste sangene, men like gjerne eksploderer kraftfullt når det kreves. Det skjer i for eksempel «Elske og ære», albumets mest umiddelbare og kanskje allmennmenneskelige rent tekstmessig. I kontrast finner vi også skakke humorpiller som «Sola mi», en sang som bokstavelig talt smiler fra øre til øre, og låter som heller mer i retning folkemusikken hvor bandet til fulle viser hvilken formidabel kraft som bor i hver og en av musikerne og hvilken fellesnevner det utgjør på et album som går sine helt egne veier.

Mer fra Dagsavisen