Hårsårhet og hersketeknikk

I flere år er Stavanger bystyre blitt kritisert for å være et kjedelig sted, men før mandagens møte tok tydeligvis flere for mye Möllers tran og hev seg på anklager om hersketeknikk. Anklagene kommer fra Marcela Molina (SV) og Trond Birkedal (Frp) - og rettes mot henholdsvis Per A. Thorbjørnsen (V) og Leif Johan Sevland (H). Stridens kjerne(r) er at Thorbjørnsen sa «gå hjem og gjør leksen deres, Sosialistisk Venstreparti», og Sevlands replikk til Atle Simonsen. Frp-eren fikk en skrape for å ha gått langt i sin kritikk av kulturstyrets pengebruk, noe som fikk Sevland til å etterlyse større innsikt og seriøsitet.

De fem hersketeknikker er SV-legende og kvinneforsker Berit Ås' definisjoner av menns ofte utbredte atferd i debatter med kvinner. Usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør og påføring av skyld og skam, er de klassiske definisjonene. Siv Jensen, Marcela Molina, Nina Galta og andre kan garantert komme med grelle eksempler på hvordan kvinner fremdeles blir forsøkt satt ut og holdt nede i politikken.

Men hvis grensene for hersketeknikk virkelig skal være så snevre som Molina og Birkedal vil ha det til, er Stavanger-politikken på ville veier. Når Simonsen velger å gå høyt på banen med tøff kritikk av politiske motstandere, må han og partiet tåle en kilevink i retur. Simonsen fikk politisk kjeft i en åpen og offentlig debatt for argumentasjonen han brukte, noe som er milevis fra å bli herset med ifølge Ås' definisjoner. Hele opptrinnet minner oss mer om en metode Frp sentralt har rendyrket siden Carl I. Hagen, nemlig å spille et politisk offer.

Ingen av de politikerne som er omtalt i Aftenbladets saker om de angivelige hersketeknikkene, kan regnes som politiske pusekatter. De som gir bank, må kunne tåle å få bank. Derfor må «oppgjøret» i etterkant sees på som politisk hårsårhet og ikke utslag av hersketeknikker.