Viking og Julian Ryerson får ros fra sportsleder Espen Iversen. Han mener laget framstår mye tydeligere i spillestilen enn på lang tid under Ian Burchnall Bjarte Lunde Aarsheim. Her er Ryerson i aksjon mot FKH fredag. FOTO: PER THIME

Gjenkjennelighet som gir optimisme

KOMMENTAR: Man skal aldri legge for mye i treningskamper. Likevel tar jeg meg i å være stadig mer optimistisk rundt Viking.

Følg RA Sporten på Facebook!

Så langt har vinteren gitt en oppskriftsmessig seier mot Brodd, en god uavgjortkamp mot Start, en strålende omgang mot Jerv og en grei U mot Haugesund.

I seg selv er det ikke noe å heise flagget for. Start burde Viking slått klart. Mot FKH skulle de ikke kastet bort en tidlig 2-0-ledelse.

Men drit i resultatene! De betyr ingenting.

LES OGSÅ: Slik var FKH-Viking

Det som faktisk betyr noe er at Viking har mer gjenkjennelighet i spillet sitt enn på lang tid og at laget skaper ganske mange sjanser. De to faktorene alene gjør at det faktisk er lov å håpe på noe annet enn en kamp for å holde seg.

Med de forutsetningene som har ligget i bunn er egentlig det første et naturlig mål. For man skal huske at Viking tok 26 poeng på de første 15 kampene i fjor. På de siste 15 var poengfangsten på bunnskjema med 17 poeng.

Gjenkjenneligheten skal den sylferske trenerduoen ha mye ære for. Hadde jeg vært i skoene til Burchnall og Lunde Aarsheim ville nok laget ligget mye dypere i jakt på større rom og kontringer. Det ville vært det trygge valget. Det tror jeg nok til en viss grad også vil skje mot de beste i serien. Men valget de i utgangspunktet har tatt for hoveddelen av strukturen er modig.

Om de får det til er det oppsiktsvekkende.

Det første en merker seg med Viking i år er at det høye presset og gjenvinningsspillet er utført mer konsekvent og samlet enn i 2016.

Denne typen press er helt avhengig av et svært lojalt kollektiv for at det skal fungere. Om noen jukser vil laget blir straffet brutalt mot god motstand. Risikoen er stor. Det er også gevinsten om det fungerer. Det er en utmerket måte å ta igjen litt tapt terreng til lag med bedre enkeltspillere.

Den andre faktoren som er i ferd med å gi gjenkjennelighet i Vikings spill er måten Viking angriper rom på når de har ballen. En mer innøvd og klar plan for det har jeg savnet i lang tid.

Nå kan du se konturene – til tross for at de ikke har øvd veldig lenge. Selv med en lavtliggende motstander blir rommene som finnes konsekvent angrepet. Mot Jerv tredde Ernemann stikkere mellom back og stopper – helt ned mot dødlinjen – til vinger som skar inn bak dem. Her aner jeg eimen av Bjarte Lunde Aarsheim!

LES OGSÅ: Prøver Adegbenro som spiss

Ernemanns inntreden har også gitt laget den dype kreative midtbanemannen som evner å se den vanskeligste løsningen lengst borte først. De har de savnet siden Thioune dro. Det største problemet så langt er hvem som skal omsette sjansene. Ingen av spissene har levert det Viking behøver så langt.

Den store X-en i regnestykket her er om Burchnall får fatt i en ny spiss.

Jeg er neppe alene om å mene at Viking har sett bra ut i vinter. Samtidig forbeholder jeg meg retten til edruelighet.

Kamper om poeng er nemlig noe helt annet.

Foruten de vanskelige forutsetningene økonomisk har Viking også en drepende åpning av seriespillet.