For de mange, ikke for de få

DEBATT: Det holder ikke med fine taler om små forskjeller og rettferdighet, det forandrer ingenting, skriver SVs Eirik Faret Sakariassen.

Av Eirik Faret Sakariassen, Stavanger SV

Høyre og Frp står i front for en politikk som må være inspirert av Matteusevangeliet 25,29, som sier: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»

Over 100.000 unger vokser opp i familier som er fattige. Samtidig kuttes trygden til uføre foreldre. I festtalene snakkes det om bedre helsetjenester, i virkeligheten blir økonomien i sykehusene stadig tøffere.

Mens barnevern og barnehager trenger de ressursene de kan få, sløses velferdskroner bort på profitt til de som vil tjene seg rike på velferden. I skolene kuttes lærerstillinger. Landet vårt går feil vei. De som tjener minst har ikke hatt lønnsvekst på mange år, nå er turen kommet til resten av arbeidslivet.

For første gang siden krigen synker reallønningene for vanlige folk. Samtidig øker den økonomiske eliten sine inntekter, og slipper stadig billigere unna når skatten skal betales.
Mens lønningene faller, og de som har dårligst råd henger stadig mer etter, løper boligprisene fra oss. Den dagen rentene stiger vil mange slite med å betale huslånet. Allerede i dag er det mange som ikke har råd til sitt eget hjem. Men det må ikke være sånn.

Vårt mål er å endre samfunnet, flytte makt og fordele rettferdig. Det holder ikke med fine taler om små forskjeller og rettferdighet, det forandrer ingenting. Vårt prosjekt er trygge boliger, bedre råd for fattige familier, lærere som har tid til alle ungene, og trygge jobber for alle. Et samfunn hvor politikken er for de mange, ikke for de få.

Barnetrygden bekjemper fattigdom. Den har stått stille i over tjue år. Hadde den ikke gjort det, ville tusenvis av barnefamilier sluppet fattigdom. Men samfunnet har ikke penger både til store skattekutt for den økonomiske eliten og bedre råd til de som har minst samtidig. Vi må velge.

For fjerde år på rad får norske pensjonister svekket sin kjøpekraft. Da SV satt i regjering bidro vi til å sikre pensjonistene solid inntektsvekst hvert år. Mange pensjonister får mindre å leve av. Noen har råd til det. Men de som ligger rett over minstepensjonsnivå vil få det ennå vanskeligere i sine liv.

Frp har nektet å møte SV-leder Audun Lysbakken til debatt om trygdeoppgjøret. De viser at de først og fremst er et parti for den økonomiske eliten, som sikrer mest til de som har mest fra før. Det er INGEN, verken i regjering eller stortingsgruppen, som kan delta. Ingen av de syv statsrådene eller 27 stortingsrepresentantene har hatt rom i sin kalender til det i en hel uke. Travle folk? Neppe!

Og samtidig som landets pensjonister taper kjøpekraft, så skal Stortinget bevilge høyere lønn til seg selv og til regjeringen. SV foreslår at de folkevalgte skal få samme kronetillegget som landets pensjonister, cirka 4400 kroner. Men stortingsrepresentantene vil trolig få 26.000 kroner, statsrådene 37.000 kroner og statsministeren 45.000 kroner. Politikerne skal ikke ha en krone mer enn pensjonistene i år, mener SV! Når de eldre må spare skal jammen Stortingets lønnsfest avlyses.

Den mørkeblå regjeringen er en interesseregjering for landets elite. Frp har slagordet «for folk flest», men Siv Jensen burde meldes for brudd på markedsføringsloven. For snakk om et løft for de med mest på bekostning av folk flest.

Høyre, Frp, Venstre og KrF har fjernet barnetillegget fra uføre. Det betyr effektivt at de som har minst her i landet skal få mindre. Kuttene innfases fram mot 2019, totalt vil 1400 familier med 4500 barn bli rammet av kuttene. En ufør trebarnsmor med lav inntekt før hun ble trygdet, taper 20.000 kroner i året. I 2016 sparte regjeringen rundt ni millioner kroner på å kutte i barnetillegget til de som ikke kan jobbe på grunn av uførhet.

I Stavanger er det 2968 unger som vokser opp i fattige familier. Og det har blitt 900 flere de siste fem årene vi har tall for. Høyrealliansen står i fremste rekke når de kan ta æren for noe som går bra. Men når de mislykkes, og det på et så viktig område, så ser de ned, sparker i grusen og snakker om hvorfor vi må investere i Stavanger Forum og andre prestisjeprosjekter.

Lokalt har høyrealliansen brukt like mye på målretta tiltak mot barnefattigdom som de brukte på sykkelrittet Hammer Series. Tre millioner til begge formål. SV og de rødgrønne halverte støtten til sykkelritt og femdobla bevilgningene til innsats mot fattigdom og forskjeller til 15 millioner kroner. Da formannskapet var samlet siste gang før sommeren stemte høyrealliansen ned et forslag fra de rødgrønne partiene i Stavanger om at «det må avsettes betydelig mer midler ved neste handlings og økonomiplan til tiltak for å redusere de økende sosiale forskjellene i Stavanger.» Så den store bekymringen for økende forskjeller varte ikke så lenge.

Økende sosiale forskjeller er som gift for et samfunn. Det er et overordnet mål for SV å utjevne forskjeller mellom folk. I boken «The spirit level» av Richard Wilkinson og Kate Pickett stadfestes det hvor viktig små forskjeller er for et samfunn. Slike samfunn kjennetegnes ved lav kriminalitet, lav analfabetisme, stor tillit mellom folk, mindre vold, bedre fysisk og psykisk helse og barn gjør det bedre på skolen. Er det tilfeldig?

Til sjuende og sist handler det om følgende: Har vi en politikk for de mange, eller en politikk for de få? En politikk som sikrer velferd for de mange, eller skattekutt for de få? Et samfunn som gjør livet til vanlige folk bedre, framfor å kaste penger etter den økonomiske eliten?
SVs politikk vil tjene de mange. Vi kjemper for rettferdige pensjoner, gode lønns- og arbeidsvilkår, for reduserte forskjeller og for å løfte folk ut av fattigdom og fortvilelse. Vi er ikke med på den nasjonale pengefesten for de rikeste, eller den lokale ideen om at å kaste penger etter kongressarenaer og andre prestisjeprosjekter er viktigere enn å gjøre noe for dem som har minst. Så akkurat det avsnittet fra Matteusevangeliet jeg skrev om tidligere, bør legges bort for fordelingspolitikken framover. Vi må lage et samfunn for de mange.