Det var en aldri så liten politisk bombe som gikk av da Ketil Solvik-Olsen onsdag formiddag gjorde det kjent at han trekker seg fra førsteplassen på Rogaland Frps stortingsliste. Brynebuen skulle gjøre comeback på Stortinget etter å ha vært ute siden 2013, og han skulle gjøre comeback i rikspolitikken etter å ha gått av som samferdselsminister i august 2018 til fordel for et USA-opphold med familien. Solvik-Olsen selv oppgir familieforhold som årsak til at han trekker seg fra topplasseringen. For Siv Jensen og Frp er Ketil Solvik-Olsens avhopp alvorlig på mer enn én måte.
LES OGSÅ: Trist når kongen på haugen trekker seg.
I de i hvert fall to versjonene av Fremskrittspartiet – den nasjonalkonservative som dyrker innvandringsspørsmålet og identitetspolitikk og den næringsorienterte, olje-vestlandske – fungerer Ketil Solvik-Olsen som en brubygger. Listhaug-/Helgheims fløy har i årevis flyttet grensesteiner i Frps høyreside ved å polarisere det de kommer over av debatter. Foreløpig siste utspill fra Listhaug er kravet om at kristne skal prioriteres når Norge henter ut kvoteflyktninger, noe som trolig er i brudd med konvensjoner Norge er bundet av.
Sannsynligvis er Frp-velgerne i oljefylkene Rogaland, Møre og Romsdal og Hordaland – de to førstnevnte var ved siden av Finnmark de eneste fylkene med Frp-framgang i 2017 – mer opptatt av næring og samferdsel enn innvandringspolitikk. Og i denne sammenhengen kunne en tidligere samferdselsminister fra det oljetyngste fylket av alle spilt en sentral rolle i utformingen av Frps politikk.
Solvik-Olsens uttalelse i forbindelse med landsmøtet om å bruke «innestemme», var også et sterkt signal om å konsentrere seg mer om politikk enn polarisering. Og for et fylke der næringslivet er i rask endring, kunne en stortingspolitiker med en etter hvert tung erfaring fra nytenkende teknologibedrifter vært nyttig – selv om han representerer Frp.