«Slik økes ulikheten»

LEDER: Folk med penger i banken må altså betale full formuesskatt, mens formuer som settes i aksjer får rabatt, skriver Bjørn G. Sæbø.

Det er nesten så man kunne tro at det er så synd på et stadig svakere Ap at Høyre har begynt å sende kompispasninger til Støre og Tajik. Først må Erna Solberg avfeie eget landsmøtevedtak om å fjerne formuesskatten, deretter må det brukes tid på å snakke vekk en rapport som regjeringen har bestilt. Siden konklusjonen fra Frischsenteret tyder på at økt formuesskatt fører til flere arbeidsplasser, måtte statsministeren og næringsministeren snakke vekk rapporten. LES OGSÅ: Dette får Rogaland mer av i statsbudsjettet.


Fagøkonomene er uenige om Frischsenterets rapport, men at regjeringen bruker 1,37 milliarder kroner på kutt i formuesskatten på arbeidende kapital i statsbudsjettet for 2021, er en lissepasning til alle som peker på at Høyre skaper mer ulikhet. I regjeringens forslag er det formuesskatt på arbeidende kapital som foreslås kuttet fra 35 til 45 prosent, noe som innebærer en rabatt for aksjer og driftsmidler. Det kan være logisk å forsvare kutt i skatten på maskiner, bygninger og varelager – en skatt som treffer norske, og ikke utenlandske eiere. Urettferdigheten og ulikhetsskaperen er at skattekuttet også gjelder aksjer. Folk med penger i banken må altså betale full formuesskatt, mens formuer som settes i aksjer får rabatt. NHH-professor Guttorm Schjelderup peker i Dagens Næringsliv på at innskudd i bank også er arbeidende kapital fordi disse pengene lånes ut til bedrifter.


En rapport fra Statistisk sentralbyrå viser i tillegg at skattesystemet vårt ikke er så progressivt som noen liker å tro. Det er ikke slik at de rikeste betaler en «større andel av bruttoinntekten i skatt enn store lønnstakergrupper med årsinntekter mellom 450.000 og 550.000 kroner, for eksempel lærere/lektorer og sykepleiere.» Fjerning av skatten på arbeidende kapital vil føre til at de rikeste betaler enda mindre skatt enn det de burde ha gjort. De rikeste kan holde tilbake overskudd i selskapene – noe som bidrar til sterk økning i ulikhet siden skattereformen i 2006.