Maniert juledebatt

LEDER: Unge Venstre skulle ha fått full støtte hvis skolene hadde operert med gudstjenestetvang. Slik er det som kjent ikke, skriver Bjørn G. Sæbø.

Godt hausset opp av elementer med ønsker om å gjøre livet surt for muslimer i Norge, er det blitt en tradisjon med diskusjoner om jul. For noen år siden startet juledebatten på Nylund skole før den ble en nasjonal snakkis, i år er det en skole i Seljord i Telemark som er blitt opphavet til en stråmannspreget diskusjon der «noen» prøver å stjele julen fra Norge. Det som skjer er at former for misforstått toleranse i den tro at kristendom krenker muslimer, blir brukt av krefter på ytterste høyrefløy til feilaktig å stemple muslimer som julefiendtlige.


Det er selvsagt ingen grunn til å nekte Unge Venstre å mene noe om skolegudstjenestene som avholdes i disse dager. Ungdomspartiets mål om en sekulær stat og sekulære kommuner er en legitim kampsak, men måten kravet om å fjerne skolegudstjenesten framføres bidrar også til å skape falske motsetninger og gjør juledebatten maniert. Selv om staten og kirken har skilt lag, inneholder fremdeles Grunnlovens paragraf 2 setningen «Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår.» Skolene har med andre ord solid støtte for å ta med elever til gudstjeneste, selv om dette innebærer utøvelse av en religiøs handling. Å gå på gudstjeneste kan være en del av den historiske og kulturelle innsikten og forankringen, som det heter fra direktoratet.


Unge Venstre skulle ha fått full støtte hvis skolene hadde operert med gudstjenestetvang. Slik er det som kjent ikke. Utdanningsdirektoratet har gitt klar beskjed om at gudstjenestene ikke skal være en del av avslutningene, samtidig som skolene skal ha et alternativ til å gå til kirken. Skrekkeksempler som at elever som ikke går på gudstjenester settes til å rydde på skolen finnes selvsagt, men vanlig prosedyre er at skolene selv sørger for et alternativ som ikke har en religiøs overbygning, men der elevene lærer og kultur og tradisjoner i Norge.