Rogalands Avis mener

Hele Rogaland leser ikke

Et kulturprosjekt som kan samle hele fylket er nesten for godt til å være sant.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Det er ikke mye som får Rogaland til å henge sammen. Geografien og bastant fordeling av fjorder og fjell sørger for at fylket blir et nokså abstrakt begrep. Folk er fra Haugesund, Jørpeland, Sauda, Bryne og Sola, Stavanger og Sandnes – ikke fra Rogaland. Og selv om fylkeskommunen er en viktig leverandør av tjenester som videregående skole, tannhelse, veier og kollektivtransport, er det de færreste som kjenner på fylkespolitisk takknemlighet når bussene går som de skal. Ett av de få fylkesprosjektene som potensielt har vært for alle Rogalands 23 kommuner har vært «Hele Rogaland leser».

Ifølge Aftenbladet skal «Hele Rogaland leser» legges ned og de 500.000 kronene skal gå til «styrket satsing på lesestimulering i regi av fylkesbiblioteket», som det heter i fylkesordfører Ole Uelands (H) svar til samme avis. Det er i det felles budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre «Hele Rogaland leser» gravlegges. Utdeling av gratis bøker til folket var noe som kom med kulturhovedstadsåret 2008, og det hele gikk fra å være en Stavanger- til Rogaland-sak fra 2010. På disse 15 årene har spredningen av litteratur vært fascinerende stor. Rødt-politiker Mímir Kristjánssons «Mamma er trygda» har truffet mange og bidratt til viktig debatt om Nav og trygdesystemet. «Plattformen som ikke kunne velte» om Kielland-ulykken av Tord F. Paulsen og Marie Smith-Solbakken er en annen av «Hele Rogaland»-bøkene som har vært dagsordensettende, mens Tore Renbergs «Kompani Orheim» og Kjartan Fløgstads «Grand Manila» har vært understrekninger av at to av Norges beste forfattere kommer fra vårt fylke.

Blant argumentene for å endre et litteraturprosjekt som ifølge fagfolk er unikt for landet og andre misunner oss, er visstnok behovet for endring. Høyres fylkesordfører oppgir i hvert fall at det er på tide å gjøre noen endringer etter 15 år med det samme. At det kan være andre prosjekter for å «styrke lesestimulering i regi av fylkesbiblioteket» kan være et gyldig argument. Behovet for å endre fordi «det har vært 15 år med det samme» er derimot tynn suppe fra en fylkesordfører. Lesing av skjønnlitteratur er for nedadgående. I 2021 oppga 17 prosent at de ikke leste bøker i det hele tatt det året, og det er liten grunn til å tro at lesingen har tatt seg opp siden den tid.

«Hele Rogaland leser» er noe så unikt som fylkeskommunal kulturpolitikk som fungerer. Prosjektet har i det minste potensial til å samle et fylke som stort sett bare henger sammen i navnet. Biblioteker låner ut gratis, ja visst, men å oppsøke et bibliotek representerer en høyere terskel enn å motta en gratis bok. I en tid der nesten hele folket glaner ned i en skjerm, kan utdeling av en gratis bok dytte i gang leselysten og bidra til offentlig samtale. Fylkesordfører Ueland og hans budsjettkamerater burde heller ha spurt sine fagfolk hvordan fylket kan skape enda mer blest om ordningen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Rogalands Avis mener