Etter flere runder med innsigelser, krymping av parkeringsplasser og nedskalering så det endelig ut til at Mediebyen hadde funnet sin form. Støttet opp av argumenter om at en bygning på Nytorget vil styrke den frie, redaktørstyrte presse og ikke minst ytringsfrihetsbyen Stavanger, ble Mediebyen vedtatt av kommunestyret. Dagen derpå ble avtalen med Mediebyens foreløpige leietakere – Stavanger Aftenblad og NRK Rogaland – sagt opp av utbyggeren Nytorget 1 AS som SVG Property og Stavanger Utvikling står bak. Hensynet til solforhold og omgivelsene førte til at arealet ble krympet med 5,25 prosent og parkeringsplasser under bakken fra opprinnelige 300 til vedtatte 140.
[ Kraftig fall i prisveksten ]
Planen om å samlokalisere mediebedrifter kan ha mye for seg, slik det er gjort i Bergens Media City. Der er Bergens Tidende og NRK under samme tak som TV 2 og ikke minst det mylderet av selskaper som er spunnet ut av den kommersielle TV-kanalen. TV-grafikkselskapet Vizrt, Storm Geo og programvareselskapet Vimond har vært en så driftig miks at miljøet i Bergen har fått tildelt klyngestatus av Innovasjon Norge. Å samle teknologi- og medieselskaper har beviselig noe for seg, og tanken i Stavanger har vært å få en mindre slektning av storebroren i Bergen på beina. Det er vitterlig behov for flere sentrumsarbeidsplasser i Stavanger, og det er i hvert fall behov for arbeidsplasser som ikke er tilknyttet oljå.
Når begynte Mediebyen å synke som et Medie-Atlantis? I Bergen hadde mediebedriftene og Universitetet i Bergen en stor fordel i at det gikk an å overta de fraflyttede DNB-lokalene i utkanten av sentrumskjernen. Det lå ingen kontroverser i at Media City skulle gjenbruke det som var Bergens høyeste bygning, mens den stavangerske mediebyens foreløpig grunnstøting ligger på Nytorget. Å bygge høyt og stort skaper som kjent skygger, og på Nytorget fulgte utbygger den kjente taktikken med å gå hardt ut – uten for mye hensyn til Petrikirken rett over gaten eller øvrig bebyggelse. Og mens Media City i Bergen gjenbruker fraflyttede bankkontorer, vil Mediebyen i Stavanger rive det tidligere politikammeret. Å «rive raben» – i dette tilfellet en bygning med historisk og arkitektonisk verdi for å sette opp noe nytt og identitetsløst – er også en miljøpolitisk grunnstøting.
Foreløpig er det bare utbyggerne SVG Property og det kommunale foretaket Stavanger Utvikling som kan si om oppsigelsen av leieavtalen var et forhandlingsutspill – i så fall et usedvanlig provoserende påfunn – eller om Mediebyen blir Kontorbyen for noen leietakere som vil betale det som trengs. Mange politikere har grunn til å føle seg tatt ved nesen, og hele prosessen har ropt etter overordnet styring. Stavanger Utviklings rolle som eiendomsaktør og påvirker inn mot politiske prosesser åpner for innvendinger. Dessverre ble stillingen som byarkitekt først besatt i august, foreløpig for sent til å holde Mediebyen flytende.
PS: Rogalands Avis er ikke blant de potensielle leietakerne i Mediebyen på Nytorget.
[ Slik får de fossilfri byggeplass ]