− Jeg inngikk avtale om uføreforsikring i 2013, da jeg var 20 år, samtidig som jeg fikk lån og kjøpte bolig. Dette valgte jeg å gjøre for å ha en ekstra trygghet dersom noe skulle skje meg i ung alder, sier Svein Erik Torkelsen til Rogalands Avis.
Det er ofte i forbindelse med at du tar opp ditt første boliglån at du får spørsmål fra banken om du vil ha uføreforsikring, slik at du kan beholde boligen om du blir langvarig sykmeldt og/eller ufør og får redusert inntekt av den grunn.
Men det finnes to typer uføreforsikring, og er dette en forsikring du egentlig trenger? Det kan du lese mer om lenger ned i saken.
− Vil ikke risikere å bli minstepensjonist
Torkelsen jobber som bilmekaniker hos Møller Bil i Stavanger.
− Selvsagt håper jeg at jeg aldri får bruk for forsikringen, sier han.
− Mange tror de er godt nok forsikret gjennom jobben. Jeg har en god forsikringsavtale med arbeidsgiver, men ville være bedre forsikret på privaten. Jeg vil ikke risikere å bli minstepensjonist om jeg blir tidlig ufør, sier 30-åringen videre.
Les også: Mange dropper reiseforsikring: − Vi hører skrekkhistorier
Forsikring for farshjertet
Torkelsen har valgt en uføreforsikring som, dersom den skulle bli utløst, vil betales ut som mindre beløp hver måned på toppen av det han ville fått fra Nav om han blir ufør. Denne forsikringen, også kalt uførepensjon, vil i så fall utbetales fram til han blir 67 år.
− Gjennom jobben får du gjerne en uføreforsikring som betales ut som et éngangsbeløp. Det hjelper jo litt, men for meg var det viktig å ha noe ekstra, sier Torkelsen, og fortsetter:
− Dette har blitt enda viktigere for meg etter at jeg ble far, og nå har vi nok et barn på vei. Da vet jeg at vi kan opprettholde levestandarden og at ungene får det bra dersom jeg blir ufør. Vi har også valgt å tegne barneforsikring på barnet vi har, noe vi også skal gjøre på neste som blir født, for at de skal få det lille ekstra om en ulykke skulle skje.
Les også: Kristoffer (35) tar opp mer i lån tross renteøkningene − hvorfor?
Disse bør vurdere uføreforsikring
− Uføreforsikring er én av flere forsikringer bankene ofte anbefaler når du tar opp boliglån, vanligvis for førstelånstakere. Dette er gjerne fordi bankene selv selger denne forsikringen, men det betyr ikke nødvendigvis at det er en unødvendig forsikring, sier økonom Lene Drange, blant annet kjent fra TV-programmet Luksusfellen.
− Vilkårene i en uføreforsikring kan være gode for de som har høye lån og en jobb som medfører økt risiko for skader. De som er medlem i fagforeninger kan få gode tilbud på uføreforsikringer, så det er lurt å sjekke flere forsikringsselskap før du bestemmer deg, råder Drange overfor RA.
Hun understreker at Norge har et godt velferdssystem for de som blir varig uføre. Selv om uførhet medfører inntektsfall, kan du også få rimeligere lån via Husbanken, bostøtte og annet − så det er viktig å sette seg inn i hvordan uførhet vil ramme akkurat deg og din økonomi.
− De som bør vurdere uføreforsikring er de som jobber i belastende yrker, for eksempel sykepleiere. Det kan også være lurt å tenke på genetikk og om noen i nær familie har blitt ufør grunnet fysiske eller psykiske skader, som du kan være disponert for å arve, sier Drange.
− Men uføreforsikringer er gjerne dyre, så sjekk pris og vilkår hos flere selskap og reforhandle forsikringen med jevne mellomrom om du inngår en, anbefaler hun.
Les også: Skulle svindle Bente (65) for over 400.000 kroner, men så skjer det noe overraskende …
− Et sparegrep kan bli et feilgrep
Ådne Digernes, konstituert banksjef i DNB Stavanger, bekrefter at den vanligste anledningen for når bankrådgiverne gjennomgår uføreforsikring med kundene, er når kunden planlegger å ta opp boliglån.
− Dette skyldes at hovedmålet med uføreforsikring er å tilby økonomisk beskyttelse, noe som blir spesielt viktig når de har et boliglån å betjene. Uføreforsikring er imidlertid en viktig forsikring, uavhengig om du har boliglån, for å kunne opprettholde ønsket levestandard, sier Digernes til RA.
− Det er to hovedtyper av uføreforsikring: Uførepensjon og uførekapital. Disse to kan også kombineres, sier Digernes videre.
Dersom du blir ufør, utbetales uførepensjon som en fast, månedlig sum helt til pensjonsalder (67 år). Disse utbetalingene kan starte etter tolv måneders sammenhengende sykemelding på minst 50 prosent hos Fremtind, som er DNB og Sparebank 1s felles forsikringsselskap. Dekningen gjelder for både fysiske og psykiske årsaker, og utbetalingen kommer i tillegg til det du får fra Nav og eventuelt fra arbeidsgiver.
− Ulempen med uførepensjon er at den ikke gir kunden en éngangsutbetaling for umiddelbare behov, sier Digernes.
− Det gjør derimot uførekapital. Da kan kunden bruke éngangsutbetalingen etter eget ønsker, for eksempel til nedbetale gjeld, på helsebringende aktiviteter, å tilpasse boligen til nye livssituasjonen eller senke andre månedlige utgifter, fortsetter han.
Med uførekapital utbetales forsikringssummen altså som et skattefritt éngangsbeløp etter to år, hvis du har vært minst 50 prosent sammenhengende arbeidsufør i perioden, og uføregraden anses som varig. Ulempen er at denne typen uføreforsikring ikke en løpende månedlig inntekt for å dekke daglige levekostnader.
− Valget mellom uførepensjon og uførekapital avhenger av dine individuelle behov og preferanser. Noen foretrekker en kombinasjon av begge for å få både en månedlig inntekt og en éngangsutbetaling. Det er viktig å vurdere din nåværende økonomiske situasjon før du tar en beslutning, gjerne sammen med bankrådgiveren din, sier Digernes i DNB.
− Det er nok flere som tenker at man kan spare penger med å kutte i forsikringer, men det som kan framstå som et sparegrep, kan bli et feilgrep. En uføreforsikring er noe du håper du ikke trenger, men som er viktig hvis du en dag ikke kan jobbe. Blir du ufør, vil kan du i verste fall kun få 66 prosent av lønnen din utbetalt, understreker banksjefen.
Les også: Viktig fullmakt: – Jeg vil spare barna for det jeg har gjennomgått
