Det går knapt en dag i dette landet uten en konferanse som skal finne svar på det norske problemet: Mangelen på arbeidskraft. Vi har pengene, men vi mangler hodene og hendene som skal ta seg av stadig flere eldre, gjennomføre det grønne skiftet, lage mat og re senger turistene på klimaflukt til Norge. Regnestykket går ikke opp. Norge mangler folkene som kan håndtere demografiske og klimamessige endringer. Ett av regjeringens mest effektive grep for å gå baklengs inn i framtiden har vært å kreve studieavgift for internasjonale studenter fra land utenfor EU og EØS. Det ferske vedtaket – som bryter med regjeringens egne løfter i Hurdalsplattformen – har umiddelbar effekt. Ved Universitetet i Stavanger er det nedgang på drøyt 74 prosent av studenter som tilhører kategorien som må betale den nye avgiften.
[ Færre utenlandske studenter etter studieavgift ]
UiS har lagt seg i det lave sjiktet med en avgift på maksimalt 150.000 kroner i året, mens for eksempel NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo krever bortimot en halv million kroner årlig for de dyreste studiene. Stortingsvedtaket som bare Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne stemte nei til, slår ekstra hardt i Stavanger der teknologiske fag knyttet til energiindustrien står i høysetet. Ved UiS kommer nesten hver tiende student fra land utenfor EU og EØS, og ved noen masterstudier er nesten halvparten av studentene fra såkalte tredjeland – i hovedsak det globale sør. Argumentet for avgiften har variert fra Ola Borten Moes flåsete «jeg synes ikke at vår ambisjon skal være Rema 1000 innen utdanningsverdenen», til behovet for å få inn 75 millioner kroner å saldere statsbudsjettet med. At norske studenter må betale for å studere i utlandet har også vært et flertallsargument – som om Lånekassen ikke var funnet opp.
Kenyanske Liza Mboya (27) er en typisk internasjonal student ved UiS. Hun tar en master i risikoanalyse innen ingeniør- og teknologifag og ville studere i Stavanger fordi UiS er helt i front innen hennes fagfelt. Ved hjelp av svigerfamilien greier Liza å skrape sammen de 300.000 kronene hun må ut med for de kommende to studieårene, ellers ville den kenyanske studenten vært en av mange som nå dropper studier i Norge. Konsekvensene kan raskt vise seg i energisektoren. Ifølge Forskerforum har UiS sjekket hvor mange av de internasjonale studentene som blir igjen etter å ha tatt mastergraden i marin- og offshoreteknologi. 15 av 18 blir igjen og jobber i Stavanger-regionen etter fullført grad. Regjeringens behov for raske penger utgjør et skrikende paradoks til Norges behov for kompetent arbeidskraft.
Sandra Borch har tatt over som statsråd etter Ola Borten Moe, og det er nok for mye å håpe at nok en forsknings- og høyere utdanningsminister fra Sp evner å reversere Ola Borten Moes skadelige politikk.