I likhet med andre norske kommuner gjør Stavanger en formidabel jobb med å ta imot og å bosette flyktninger. De fleste som kommer hit er ukrainske krigsflyktninger, og de er ofte mødre med barn siden fedrene er hjemme og slåss. Det sier seg selv at mottaket av flyktninger, bosetting, språkopplæring og barnehage- og skoletilbud til barna er så formidabelt at til og med godt utbygde systemer kan komme til å knirke. Flyktningbølgen som er utløst av Russlands krigføring i Ukraina kom rett i bakkant av den mest omfattende pandemien på 100 år. Hvordan greier de kommunale systemene de nye oppgavene? Slites de ansatte ut? Er det nok folk og ressurser? Fungerer oppfølgingen av krigstraumatiserte barn godt nok?
[ 770 nye flyktninger på vei ]
Eirik Faret Sakariassen (SV) har sendt inn et formelt spørsmål til neste møte i utvalg for oppvekst og utdanning, der han selv er leder. «Hvordan er oppfølgingen av nyankomne flyktningbarn i skolene, særlig nå med tanke på den store økningen på grunn av invasjonen i Ukraina?» lyder spørsmålet Sakariassen stiller til skolesjef Jørn Pedersen. Det er betimelig at spørsmålet stilles og oversikten over eventuelle mangler kommer fram i full offentlighet. Det er dessverre ingen grunn til å tro at krigen i Ukraina tar slutt i år.
Russlands skitne strategi med å bombe byer sønder og sammen og å gjøre sivilbefolkningens tilværelse uutholdelig ved å ødelegge forsyning av elektrisitet og vann, peker i retning en utmattelseskrig. Ukrainas legitime rett til å forsvare seg og selvfølgelige mål om å hive ut russerne fra de okkuperte områdene på Krym og i Donbas, gjør at Norge og Europa må stålsette seg. Flyktninger som ble tatt imot i vår og tas imot i år, vil sannsynligvis få følge av nye ukrainske fordrevne i flere år framover. Om lag 35.000 kvinner, barn og eldre er ventet til Norge fra Ukraina i år. Tallet er selvsagt høyst usikkert – det kan bli flere og det kan bli færre – og begge utfall byr på sine utfordringer.
I et intervju med RA fredag sier Eirik Farets Sakariassen at det er for mye byråkrati knyttet til tildeling av ekstra ressurser i form av straksmidler til de skolene og elevene som har behov for det. Som et eksempel viser Sakariassen til at Pedagogisk-psykologisk tjeneste må utarbeide sakkyndig-vurderinger før skolene kan bli tilført ekstra ressurser. Det gjøres for all del et godt arbeid med å ta imot flyktninger, der ikke minst Johannes læringssenter har et pedagogisk innføringstilbud til flyktningbarn. I fjor vår greide Johannes på kort tid å skaffe lærere til å bemanne et tilbud innenfor lovens frister, påpeker skolesjefen i sin saksutredning.
Trolig må Eirik Farets Sakariassens spørsmål om nok ressurser og rigid byråkrati stilles ofte og til flere kommunetopper enn skolesjefen i årene som kommer.
[ Skambankt hentet flyktninger ]