Slik bør skoleansatte ta imot unge flyktninger

– Barn og ungdommer som har flyktet kan ha ulike ubehagelige eller vanskelige opplevelser bak seg. Ikke alle, men noen kan, foruten å ha opplevd en lang og krevende reise, være traumatisert av det de har opplevd før de reiste, sier Hildegunn Fandrem.

Fandrem er professor ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger, og holder kurs om hvordan skoler og barnehager bør møte unge flyktninger.

Hun mener flyktningbarna som skal begynne på skole eller i barnehage står overfor flere utfordringer.

– Foruten det at alt er nytt og fremmed og foregår på et språk man ikke forstår, kan det være vanskelig, dersom man er traumatisert på bakgrunn av vonde krigsopplevelser, både å konsentrere seg om det som skjer i barnehage- eller skolesettingen, og man kan kjenne på generell redsel og nervøsitet. Noe av det viktigste for barn og ungdom er jo det å finne seg nye venner, det å skulle gjøre det når man har flytter til et nytt sted kan være vanskelig i seg selv. Når man i tillegg kjenner på angst knyttet til vonde opplevelser man har med seg gjør ikke det situasjonen enklere, vanskeligheter med å knytte seg til andre er en av flere konsekvenser av det å være traumatisert, sier Fandrem.

– Jeg tenker at det er viktig at de som jobber i barnehager og skoler, og som dermed skal forholde seg til disse barna, både vet noe generelt om hva det vil si å flytte fra et land til et annet, men også hva det mer spesifikt vil si å være flyktning, som ofte kan innebære at man er traumatisert, sier Fandrem.

Hun viser til at det kan handle om alle de faktorene som påvirker hvorvidt tilpasningen i et nytt land blir vellykket, og så kan det mer spesifikt handle om hvordan barn i ulike aldre påvirkes av vonde opplevelser fra krigen man flyktet fra, hva konsekvenser av traumer kan være og hva man bør gjøre for at det ikke utvikler seg i negativ retning.

Viktig med forutsigbarhet

Stavanger kommune er én av få kommuner i landet som praktiserer ordningen med innføringsskole. Fandrem påpeker at uansett om barna blir plassert på en innføringsskole først, eller om de blir direkte på sin bostedsskole er det noen ting som er spesielt viktige at de ansatte gjør.

– Uansett hvilken ordning man praktiserer er det viktig at skolen, foruten å ha fokus på språklæring, også har kompetanse på, og er opptatt av, de andre aspektene som påvirker om barna klarer seg bra. Her vil jeg trekke fram at det er stor sjans for at flyktningene fra Ukraina er traumatisert i en eller annen grad, sier hun.

Fandrem forklarer at å være traumatisert innebærer at man har mye angst, og da er det for eksempel viktig å være opptatt av å skape forutsigbarhet for disse barna i ulike situasjoner.

– Det er imidlertid viktig at ansatte i barnehager og skoler er bevisst at de ikke skal være terapeuter, den rollen er det viktig at man ikke tar, for det er ikke barnehagens og skolens oppgave, men det de skal er å utvise traumebaser omsorg. Å gi trygge rammer og god støtte slik at barna kan få bedre kontroll over de vonde følelsene sine er en viktig måte man kan bidra direkte på i barnehagen og skolen. Det indirekte bidraget handler om å ha henvisningskompetanse, dvs. at man gjennom å kjenne igjen reaksjoner og symptommønstre kan henvise videre, og slik bidra til at de får hjelp fra barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) til å bearbeide det vonde de har opplevd.

Hun påpeker at det er bra hvis medelever er åpne og imøtekommende, og gjøre noe kjekt sammen med flyktningbarna. Samtidig som det kan være greit å la vær å spørre for mye om det som er vanskelig å snakke om.

[ Skambankt kjører turnébussen til Polen for å hente flyktninger ]

– En jobb å gjøre

– Mener du at skolene og barnehagene per i dag er godt nok forberedt på å ta imot flyktningene fra Ukraina?

– Mitt inntrykk, når jeg har vært ute i felten og foretatt forskningsintervjuer eller hatt rollen som veileder på slik tematikk i skoler, er at det varierer veldig mye fra skole til skole, hvor god kompetanse, og hvor godt etablerte systemer, ulike skoler har. Så er jo også spørsmålet hva er godt nok? Disse barna kan jo være veldig ulike og ha ulike behov. En minste-kompetanse er det imidlertid viktig at alle skoler og barnehager besitter, og her tenker jeg at lærer- og barnehageutdanningene rundt om i landet har en jobb å gjøre med å sikre at temaet er satt på dagsorden for de som utdanner seg til å bli lærere/barnehagelærere. Men også skolene/barnehagene ved ledelsen har et ansvar for å prioritere kompetanseheving blant sine ansatte på denne tematikken.

Det avholdes for tiden flere kurs, eller andre typer kompetansehevingstiltak, i regi av både statlige kompetansesentra og private aktører. Fandrem skal selv bidra på et webinar i regi av Fagfokus om denne tematikken 23. mars.

– Men det er viktig at enkelte kurs ikke bare blir enkeltstående bidrag, men at det følges opp i skoler og barnehager slik at gode systemer for ivaretakelse og oppfølging av disse elevene utvikles, sier UiS-professoren.