Den som stirrer på bare én statistikk for tiden kan glede seg over lav arbeidsledighet. I desember registrerte Nav 79.700 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak, eller 2,7 prosent av arbeidsstyrken. I Rogaland ligger vi under landssnittet med mellom 1,8 og 2 prosent ledige. Bak den for all del positive statistikken skjuler det seg en langt dystrere virkelighet. Alle som ikke er registrert arbeidsledige, befinner seg i andre Nav-køer eller er helt utenfor alle ordninger, er skremmende mange. Så mange at det er et samfunnsproblem som må tas på et enda større alvor.
[ En flyttet hjem, en vil ikke tilbake. De må ta grep for å lykkes. ]
Navs statistikksjef Ulf Andersen fikk politikere, næringslivsledere og andre deltakere på Solamøtet mandag til å sperre opp øynene da han gikk nærmere inn i tallene. Mange av toppene som satt i salen kjenner daglig på rekrutteringsproblemene. Selv om en god del bedrifter i fylket går så det suser til tross for dyrtid og inflasjon, bremser problemene med å skaffe nok folk vekstmulighetene. Hvordan det tohodede problemet – rekrutteringsproblemer og utenforskap – kan løses, er oppgave nummer 1 i dagens arbeidsmarked.
Å stå utenfor utdanning og arbeidsmarked er ødeleggende for enkeltmennesker, og selv om den såkalte arbeidslinjen ikke må brukes som pressmiddel mot folk som faktisk ikke kan jobbe, må både tall og mulige løsninger opp i dagen. Bare i Rogaland er det 5000 personer mellom 20 og 29 år som er definert i utenforskap uten trygd. Tallet er skremmende høyt, og det står skjebner i kø når vi snakker om framtidsutsiktene til unge voksne. Utenforskap fra arbeidslivet – både med og uten trygd – ligger på mellom 12,8 prosent (Kvitsøy) og 22,9 prosent (Bokn) i Rogaland. Stavanger, Sandnes, Hå og Lund er midt på treet, mens Haugesund, Karmøy, Eigersund og Sokndal har over 20 prosent utenforskap i aldersgruppen fra 20 til 66 år.
Om ikke Nav-statistikksjefen akkurat bannet i kirken, ga han i det minste Solamøtets deltakere en utfordring. Ulf Andersens og mange jobbsøkeres inntrykk er at avstanden mellom kravene fra arbeidsgiverne til utdanning, ferdigheter, språk og helse og det en potensiell arbeidstaker kan tilby, er altfor stor. Kan det tenkes at arbeidsgiverne senker kravene og øke sørge for enda bedre opplæring? Slenger arbeidsgiverne på skyhøye krav til kompetanse av gammel vane, eller fordi de ikke har tenkt godt nok over hva jobben de lyser ut skal inneholde? Flere bedrifter kan ha godt av å tenke utenfor den såkalte boksen, slik for eksempel IKEA på Forus gjør når de med stort hell rekrutterer fra innvandrergruppene.
Statistikksjef Andersens løsning på Rogalands utenforskap bør få næringslivet til å reflektere. Hvis alle bedrifter i fylket med mer enn ti ansatte, henter inn én person fra utenforskapet, vil køen av unge voksne være borte.
[ Disse bransjene trenger flere folk ]
[ Plasser skammen der den hører hjemme ]
