Kommentar

Vestres vakre vindmøller

Er det Vladimir Putin, strømkrisen, inflasjonskrisen og grunnrentekrangelen som er Aps største problem? Glemte de trepartssamarbeidet?

Det er noen ordninger i dette landet som ikke akkurat framstår sexy, men som er vakre på sitt vis. Utredningsinstruksen er én av dem. Handlingsregelen er en annen deilig innretning. Den sier hvor mye av oljeinntektene som fra år til år kan brukes i norsk økonomi. På toppen troner likevel trepartssamarbeidet. Når næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) møter næringslivet i Rogaland på Solamøtet, snakker han energisk om krisene regjeringen må håndtere, enten de heter krig, inflasjon eller rentehopp som må løses med økt arbeidsgiveravgift og innføring av grunnrenteskatt for lakseoppdrett og kraft.

Trepartssamarbeidet er kort fortalt de samtalene som foregår mellom staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne – i klartekst regjeringen, NHO og LO i tillegg til andre arbeidstakerorganisasjoner. På 1960-tallet ble samarbeidet mer formalisert, på 70-tallet ble både trygdeytelser og skattepolitikk en del av forhandlingene mellom de tre partene. Når det er store endringer på gang i Norge, sier praksis at noen snakker sammen når det for eksempel skal innføres nye skatter. Den slags fordrer utredninger, høringer og samtaler mellom partene – både for å sikre at alle blir hørt, men også for å belyse alle konsekvenser. Det er dette Jan Christian Vestre glemte å snakke om – ifølge Aftenpostens politiske redaktør fyrer han løs 190 ord i minuttet – på Solamøtet mandag. – Vi skal bygge 1500 deilige, vakre vindturbiner, sa Vestre, mens han ikke nevnte næringslivets manglende tillit til regjeringen med et ord.

Det var neppe så mange Ap- og Sp- velgere blant næringslivets folk på Solamøtet, og det er neppe mangelen på stemmer fra Solamøte-forsamlingen som har sendt Ap under 20-tallet på meningsmålingene. Det elendige forholdet mellom regjeringen og næringslivet er bare ett av problemene til regjeringen og spesielt Ap. Valgstrategien i 2021 var å kopiere Mette Frederiksens og Socialdemokratiets strategi i Danmark ved å appellere til «vanlige folk» (i Danmark var slagordet «nå er det Arnes tur»), og lene seg tungt til venstre for å demme opp for SV og Rødt. På veien fra lillavelgerne til de rødere velgerne, glemte Ap sine blandingsøkonomiske prinsipper, der næringslivet har stabile rammer og forutsigbare skatter.

Det var på områdene stabilitet og forutsigbarhet det glapp for regjeringen i høst. Da Jonas og Trygve lukket statsbudsjettet i august, tok de ikke høyde for at alt som var galt på sensommeren skulle bli verre utover høsten. Inflasjonen løp kjappere, rentene steg fortere og strømmen ble langt dyrere enn Finansdepartementets kalkulatorer regnet med. Dermed måtte det hankes inn over 30 milliarder kroner i en fart. Pengene kunne ikke hentes fra oljeinntektene siden oljekroner fører til mer inflasjon enn skattekroner – og derfor ble det både lakseskatt, høyprisbidrag fra kraft og økt arbeidsgiveravgift.

At oppdrettsnæringen med sin sterke inntjening og kraftselskapene med sine ekstraordinære inntekter må skatte mer, er åpenbart. Det Jan Christian Vestre, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum bommet på var nettopp det vakre trepartssamarbeidet. – Trepartssamarbeidet innebærer å stole på. Før har det ikke vært gjort store grep i rammebetingelser uten at det blir snakket om på forhånd. Nå er det uforutsigbart med store endringer over natten, sa direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri og tidligere statssekretær for nettopp Ap.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen