To år med pandemi og mer eller mindre folketomme kulturarrangementer har gjort sitt til at Spellemann-prisutdelingen ikke er hva den var. I likhet med Oscar, Grammy, Emmy og all verdens andre priser som tradisjonelt har gjort det stort på lineær-TV, har også interessen for Spellemann-showene dalt. Dét er – lik det eller ei – en del av den fragmenterte medievirkeligheten. Lørdagskveldene der hele familien samlet seg rundt Spellemann og langpannepizza, er over.
[ Tønes om Spellemann: Fryktelig feil ]
Det som derimot ikke er passé er nivået på norsk musikk. Mens Girl in Red, Dagny, Sigrid, Aurora og Astrid S er eksportprodukter, greier musikere med begge bein og gitaren plantet i visetradisjonen å markere seg. Frank Tønnesen – bedre kjent som Tønes – ble først en lokal storhet i Dalanes revymiljø, deretter et navn å følge med på gjennom hyppig spilling på NRK Rogaland – før den tidligere Titania-elektrikeren fikk det store gjennombruddet med «Sån av Salve» og to Spellemann-priser.
I 2015 fikk Tønes Spellemannpris for «Vindbrest», og knapt noen med sansen for Hauge-karens absurde tekstunivers blir overrasket over at «Thilda Bøes legat» innbringer enda en Spellemann. Problemet var selvsagt ikke at Tønes og ikke Marthe Valle, Eva Weel Skram eller Daniela Reyes fikk prisen, problemet var måten det ikke skjedde på. Tønes ble invitert til Stavanger for å delta i programposten «Trafikk og musikk». «Det blei fryktelig feil, alle sko våre i ein store sal, litt nervøse og spente, fint pynta på ein stor fest for musikken. Beklage og respekt! », som Tønes skrev på Facebook.
Hva er det folk trenger etter to år med pandemi, mer eller mindre nedstengt samfunn og et kulturliv som må jobbe iherdig for å lære folk å gå på konserter, teater og utstillinger igjen? I stedet for å gjøre som Tønes forventet, presterer Spellemann og NRK å devaluere det samme kulturlivet. Ja visst, det har sine utfordringer å utdele 28 priser fra scenen, men det er et stykke til å gå over til et format der Norges fremste visekunstner like gjerne kunne ha fått Spellemannprisen i posten. Diskusjonen bør heller dreie seg om hvorvidt det skal være så mange kategorier, eller om arrangementet kan deles i to – slik det ble gjort da prisutdelingen ble foretatt i to saler i Stavanger konserthus for noen år siden.
Når åtte priskategorier skal deles ut på Sentralen i Oslo med folk i salen og resten deles ut i diverse NRK-sammenhenger, ja da snakker vi også om inndeling i et A-, B- og C-lag. NRK og Spellemann har vært ytterst umusikalske når de har tatt et konsept fra unntakstilstanden under en pandemi og kopiert det over til det normale livet.
