ChatGPT og den nye apokalypsen

Professorer undres etter at ChatGPT tilhørte de 52 flinkeste prosentene i opptaksprøven til et amerikansk universitet. Forfattere opprøres ved synet av de allerede 200 bøkene på Amazon som er skrevet av roboter. De får følge av rockestjernen Nick Cave. «Algoritmer har ikke følelser, data lider ikke», skriver Nick Cave til Mark fra New Zealand om hvorfor en robot ikke kan skrive som et menneske. I ett av sine essay-aktige brev til fansen i «The Red Hand Files» forferdes han over den Nick Cave-aktige sangen Mark ba ChatGPT om å skrive. Den som er kjent med artistens univers av gammeltestamentlig smerte kan forestille seg oppgjøret med roboten etter tekstforslag som «I am the sinner, I am the saint I am the darkness, I am the light». – Infantilt og parodisk, skriver Cave om robotens forsøk på å skrive en Cave-låt.

Er det grunn til å lide med Nick Cave over den kunstige intelligensen og chatbotene, der gratisutgaven ChatGPT meldte seg 30. november i fjor? Facebook, Twitter og andre sosiale medier (minus kinesiske TikTok) sliter med både myndigheter og investorer, mens kunstig intelligens-teknologien som ChatGPT representerer kan bli et like stort teknologisprang som Facebook i 2006 og smarttelefonen i 2007. Investorene har begynt å vende tilbake til Silicon Valley etter at de store tekselskapene har brukt de siste årene til å si opp ansatte.

[ Jo Moen Bredeveien: Russland peker på Norge for sabotasjen av gassledningen. Det er grunn til å bli skremt ]

Som nesten alle andre har jeg stilt ChatGPT spørsmål om meg selv, i mitt tilfelle Bjørn Sæbø. At roboten mener jeg har fått den høythengende SKUP-prisen er fint, men feil (jeg har riktig nok sittet i juryen som deler ut prisen). At jeg sluttet i jobben som sjefredaktør i 2019 er – så vidt jeg vet – også feil. Er det bare for oss redaktører og journalister å gjøre som artister, forfattere og lærere å erklære oss som digitale ludditter? Innebærer den kunstige intelligensen grotesk hån av hva det vil si å være et menneske?

ChatGPT er ett av mange verktøy i skrinet med kunstig intelligens. Chatbotenes begrensninger er åpenbare og gir flere bekymringer enn kaskader av tekst der originalmateriale blir kopiert, mikset og remikset i høyt tempo. Og misforstått, som da et bilde av Argentinas president Alberto Fernández og Chiles president Gabriel Boric Font ble tolket til at de to statsoverhodene var på sin første date. Kunstig intelligens/AI er langt mer enn dårlige sangtekster, feilaktige biografier, forelskelser og frykten for at robotene skal erstatte journalister og forfattere. I journalistikkens verden har NTB sendt ut robotskrevne fotballreferater siden 2016. – Når det kommer til kunstig intelligens i journalistikken er det to leirer, skriver Marcela Kunova i aijournalism.co.uk. Det er de som ikke vil ta i AI med en ildtang, og det er alle som tror for mye på AIs muligheter. Sannheten ligger som vanlig midt imellom. Det er fremdeles for lett å finne komiske eksempler på ChatGPT-tøys, men den kunstige intelligensen er mye mer.

[ Sophie Elise: – Jeg er enig i at jeg er kontroversiell og at jeg ikke passer alle (+) ]

Apropos Sør-Amerika; den argentinsk-utviklede Chequeado ga colombianske journalister i La Silla Vacia redskap til å drive daglig, automatisk faktasjekk av tweets, tekster og videoopptredener med politikere. Løgner om hvem som lå best an i fjorårets presidentvalgkamp ble raskt skutt ned med AI. Journalister i to av landene der journalister lever farlig – Brasil og Mexico – bruker kunstig intelligens for å avdekke hatprat på sosiale medier. De var en del av et internasjonalt prosjekt med over 46 journalister, blant andre fra Fædrelandsvennen, fra 16 land der målet var å bruke den nye teknologien til å styrke journalistikken. Lynhurtig faktasjekk og sporing av influensere for å avdekke tvilsom og ulovlig markedsføring, er verktøy det internasjonale samarbeidet har utviklet. Pass deg, Sophie Elise!

Washington Post talte opp 30.573 Donald Trump-løgner på fire år. Hva vil en faktasjekkrobot komme opp med hvis fyren får fire nye år? Før 2016-valget i USA hyret de russiske trollfabrikkene inn mennesker. Vi må regne med at russiske chatboter gjør jobben mye billigere i 2024. Og mens vi sliter med å ta innover oss konsekvensene av at Elon Musk har kjøpt Twitter, hvilken betydning får det at den høyreradikale milliardæren og trumpisten Peter Thiel er inne med penger i ChatGPT?

[ Dette kan påvirke fondssparingen din i år ]

[ Tidligere barnevernsleder om Bollywood-film: - Dette er ikke historien slik den skjedde  ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen