Er det disse som redder verden?

Fysikknerdene har også sine scener på ONS. Sammen med Christoph Loch fra Cambridge Judge Business School prøvde de å gi håp om løsninger som gjør at olje og gass kan erstattes av hydrogen, ammoniakk – for ikke å glemme solkraft fra 36.000 kilometer ute i verdensrommet. Spranget fra teknologi som finnes til ferdig bruk er fremdeles langt. For hvem tenker på at det går an å utvikle plasmonforsterkede solceller av salt til bruk i vinduer og på vegger for å utvinne energi? Klær med nedkjølende nanoceller som gjør det mulig for amerikanerne å bruke mindre elektrisitet til aircondition? For øvrig like mye strøm som hele Afrika bruker? Likevel: Løsningen som kan bidra til å redde Jorden kan være mindre science fiction-preget og heter atomkraft.

[ Vi bør tenke nytt og se på nye løsninger. ]

Nano-guruen og fysikeren Maria Strømme har mer teknologi på lager, for eksempel superstoffet grafén. Verdens tynneste og sterkeste materiale kan brukes i CO2-verstingen sement, som står for 10 prosent av CO2-utslippene. 0,1 prosent grafén vil redusere disse utslippene kraftig. Ikke nok med det: Grafén kan framstilles av matavfall, som står for 10 prosent av klimagassutslippene og forurenser mer enn verdens fly. Revolusjonerende teknologi kan også tyske Carlos Härtel stille opp med. Han leder an i et prosjekt som støvsuger luften for CO2, og har foreløpig en fabrikk på Island som lagrer 4000 tonn karbondioksid i året, tilsvarende utslipp fra 870 biler. Håpet er å øke lagringen til ett gigatonn innen 2050.

Olje- og gasselskapene som ONS selvsagt er fylt opp av, var ikke til stede for å høre professor Loch hamre løs på dem onsdag formiddag. «Vi er i en fase der folk snart må forlate områder i Spania og Midtvesten fordi de blir ulevelige på grunn av varme. Politikerne vil snart bli tvunget til å ta radikale avgjørelser. Folk vil lete etter syndebukker, og dette vil bli olje- og gasselskapene». Feilen er at de mange av de samme fossilselskapene og finansnæringen fremdeles er opptatt av å maksimere profitt. Loch frykter panikken som vil oppstå hvis permanente klimaendringer i jordbruksområder fører til panikk når folk rammes direkte. Da vil det letes etter syndebukker – og de vil være blant oljeselskapene.

I Norge er forsøkene på å diskutere atomkraft stort sett avvist som besynderligheter. I USA og Storbritannia er den nye generasjonen atomkraftverk, som er mindre og billigere og sikrere enn anleggene som skremte verden på Three Mile Island og i Tsjernobyl. «Jeg er miljøverner. Vi trenger kjernekraft ved siden av sol og vind», sa den 37 år gamle atomingeniøren Leslie Dewan. Hun er i generasjonen unge, miljøbevisste ingeniører og fysikere i USA og Storbritannia som nå utdanner seg innen kjernekraft. I likhet med Rolls-Royce-sjef Tom Samson ser ikke Dewan for seg et grønt skifte uten kjernekraft. «Vi får ikke et grønt skifte uten kjernekraft. Mangelen på utbygging skyldes frykt. Teknologien i dag er forbedret. Narrativet må endres», sa briten.

Europaparlamentet har vedtatt kjernekraft og gass som en del av taksonomien (klassifiseringen for økonomiske aktiviteter som er bærekraftige, red.anm.), men debatten om grønnvasking koker og kan havne i rettssalene. Dilemmaet er om verden har tid til å vente på solenergi, vindkraft, mer vannkraft, kraftverk i verdensrommet – eller om tryggere kjernekraft kan erstatte CO2-verstingen olje.