Bompengetabben

DEBATT: Vi går spennende tider i møte i Rogaland, med hva som vil skje med «bompengetyveriet», skriver debattant Øyvind Larsen.

Av Øyvind Larsen

Da jeg tok sertifikatet i 1960 hadde cirka hver 4. familie én personbil. Det var god plass på veiene. I selve Strandgata på Norestraen i Sandnes slo vi ofte ball, og gikk til sides når det kom en bil eller buss. Framkomstmidlene var i større grad enn personbilen enten buss eller sykkel.

Veiene var jevnt over smalere enn i dag, og maksimal bredde på store kjøretøyer som lastebiler og busser lå mellom 220 og 230 cm og makslengden sjelden over 10–12 meter. I dag bygges lastebiler 260 cm breie og opptil 24,24 cm lange, med 50 tonns totalvekt og vi har fått «noen biler» i hver familie.

Veinettet er forbedret siden 1960, men ikke i et forhold til økt antall kjøretøyer og dimensjoneringen av disse. Dette har medført køer, økt antall trafikkulykker og nå de siste årene et påstått klimaproblem. Siden 1946, like etter krigen, har de i alt 28 samferdselsministrene, 16 fra Ap, 6 fra Sp, 2 fra H, 2 fra KrF og 2 fra V, sviktet temmelig dramatisk med å tilpasse antall registrerte kjøretøyer til både antall kilometer vei og standarden på disse veiene tilpasset både antallet kjøretøyer og størrelsen.

Etter hvert som levestandarden har økt, har også transportbehovet økt kraftig. Nærbutikken har blitt utkonkurrert av svære kjøpesentra, og disse kjøpesentrene krever transport. Myndighetene har godkjent denne utviklingen. Levestandarden har også medført betydelig større kvanta som handles inn nesten hver dag. Det økede antall personbiler brukes til denne transporten, i tillegg til både nødvendig og unødvendig kjøring.

Et anslag for cirka 15 år siden fortalte om en total persontransport i Norge der cirka 80 prosent utføres med personbil. Mange har sine landsted og hytter og har et betydelig transportbehov nesten hver helg, ikke bare for personer, men for utstyr mm. Et tema jeg har undervist i noen år er «transportsløsing», for eksempel å transportere på vei det som burde vært transportert på jernbane eller båt, og dermed delvis elektrisk drevet uten klimautslipp.

Offentlig og privat investering i kollektivtransport med buss og jernbane har nesten stått stille i over 50 år, og folk har vært nødt til å bruke personbilen de har investert i for betydelige beløp, både til innkjøp og drift. Jernbanespor nærmere 100 år gammelt gir forsinkelser og hindrer jernbane å utkonkurrere veitransport. Et samlet Storting vedtok i begynnelsen av 1970-tallet at det viktigste fra da av var å overføre godstransport fra vei til jernbane og båt. Det motsatte har skjedd og med politikernes velsignelse eller uvitenhet (broilere – se senere).

I Europa har EU investert i nye 4-feltsveier med hastighet 130 km/t, blant annet i Polen, Spania og Portugal. I Norge har man før vår nye samferdselsminister og Nye Veier, bygget noen få km vei her og der, og vi har ikke verken jernbane eller 4-felts standard vei gjennom hele Norge til Kirkenes. Og Norge skal være et av verdens rikeste land?

Ettersom nesten intet ble satset i veiforbedringer, og heller ikke jernbane og kollektivsatsinger fra statens side, så fant fylkene ut at man måtte finne en finansieringsmåte. Med i tillegg argumentet færre kjøretøyer på veiene, plass til busser og mindre klimautslipp, så dukket bominnkrevingene opp flere steder rundt de største byene. Folk flest mislikte dette, men betalte motvillig med grovt en kostnad mellom 2000 og 6000 kroner per år.

I Stavanger-distriktet har man så med politisk flertall vedtatt en dramatisk økning av bompengeinnkreving. Så mange som 38 bomstasjoner skal snart stå klar og den totale bomutgiften for mange vil etter prognoser kunne havne på et sted mellom 30.000 og 40.000 kroner per år. Noe seint har folk flest innsett hva slags kostnader det dreier seg om, og nå står vi foran demonstrasjoner med ulikt opplegg. Politiet har i dag godkjent kjør sakte-aksjoner, blant annet på Bybrua.

Det er innlysende at dersom dette dramatiske pengeinnsamlingsopplegget blir igangsatt, så vil det medføre for de med minst en tydelig merkbar reduksjon av netto betalingsevne. Selve transportjobben for folk, både med handling i kjøpesentra noen kilometer vekke fra bostedet og transport til fritidsaktiviteter for barn og voksne vil måtte få konsekvenser.

Noen med forretningssans, blant annet Jærhagen på Klepp, M44 på Bryne og Norwegian Outlet m.fl. på Ålgård har innsett at her er det muligheter å kapre kunder fra de store kjøpesentra på Forus, og de utvider og forbedrer. Hvis dette virkelig gjennomføres, så vil nok nærbutikkene få en ny giv. Men noen våkner nok i siste liten.

Rogaland Ap-leder og Sandnes-ordfører Stanley Wirak har tydeligvis forstått at her kan det bli dramatiske valgresultater fra sinte velgere, og han innrømmer at noe er kanskje ikke godt nok planlagt og gjennomtenkt. Wirak er vel den eneste fra venstresiden som har maktet samarbeide lenge med Frp, og han er kanskje en av de få som finner en metode å vri seg ut av tabben.

Vi har nå i noen år hatt den 29. samferdselsministeren etter krigen, og han er fra Bryne og har vist handlekraft med særlig veivedlikehold bedre enn noen av hans 28 forgjengere, men også med et nytt «Nye Veier» som muligens kan bygge veier raskere og rimeligere.

Men: Ketil Solvik-Olsen må også bruke bompengesystemet for å gjennomføre norsk veibygging, og hans partikollega Siv Jensen er innstilt på heller innskjerping av statens pengebruk enn å bevilge noen hundre milliarder som kan erstatte bom-innkreving for finansiering. Rett nok har Solvik-Olsen maktet å fjerne noen få bommer og redusert bominnkreving, men vi får ingen klargjøring hva Frp virkelig er villig til å gjøre med statens enorme formue når det gjelder å øke investeringer i Norge og dermed redusere noe av Oljefondets utenlandsinvesteringer dersom vi som velgere gir dem makt til dette. Dette er «det manglende mellomledd». 

Så mitt spørsmål er: Får vi fra Frp denne klare tale som kan påvirke de av oss som er grunnleggende uenige i mye av Frps grunntanker i politikk, men som mener at innenlands satsing og investering på infrastruktur, forskning og utdanning må dramatisk økes? Eller kan noen andre av Øystein Norengs «politiske broilere» innse hva som skal til for å hindre Frp å få flertall i Stortinget?
Svært få kvalifiserte har utdypet dette temaet, men professor Øystein Noreng har i sin bok «Oljeboblen» tydelig og klart fortalt samfunnet at innenlandsinvesteringer i utdanning, forskning og samferdsel/infrastruktur burde ha skjedd for lenge siden. Merkelig at professor Noreng er så alene med slike tanker.

Noreng har forresten også en ganske radikal beskrivelse av flere av våre ledende politikere gjennom flere år. Han kaller dem «broilere» uten samfunnserfaring annet enn politiske møter, og som nok også undertegnede har beskrevet litt for mange av disse: «hobbypolitikere enige med sistnevnte taler». 

Vi går spennende tider i møte i Rogaland, og nok også resten av landet fram mot kommende valg. Og også hva som vil skje med «bompengetyveriet».