Nyheter

Ban Ki-moon gjestet Stavanger: – Vi har ikke en planet b, og heller ikke en plan b

FNs tidligere generalsekretær var hovedtaler under tirsdagens Aquavision. Han brukte anledningen til å snakke om klimaendringer, globale klimamål, sviktende ledere og rene verdenshav.

Det virker som om enkelte tror vi har flere planeter – at det bare er å flytte til nummer to, dersom det går galt her. Dessverre har vi ikke det. Vi har bare én. Og siden vi ikke har en «planet b», har vi heller ikke en «plan b». Vi har bare en «plan a», sier Ban Ki-moon fra talerstolen i Stavanger konserthus.

Tirsdag var han hovedtaler under Aquavision-konferansen, som har blitt arrangert annethvert år i Stavanger siden 1996 og retter oppmerksomheten mot havbruk. Konferansen var helt fullbooket, og Ban Ki-moon, sammen med Kronprinsesse Victoria, var to av årets største navn. Sistnevnte gjester konferansen på tirsdag.

Den tidligere generalsekretæren benyttet anledningen til å snakke om FNs 17 bærekraftsmål og hvordan de frammøtte bedriftene kan jobbe globalt for å hjelpe til med å nå disse målene. I tillegg sa han klart og tydelig hva han mener om at USA ikke er en del av Paris-avtalen.

197 land har signert avtalen. Til og med land som Syria og Nord-Korea. Til og med de er med, så hvordan kan da det største, sterkeste og mest ressurssterke landet stå utenfor, spurte han fra scenen.

Trump står på feil side av historien. USA står i et hjørne, og resten av verdens land i det andre. Vi trenger alle land og alle hender på dette. Inkludert Trumps hånd, la han til.

En trussel som er her, nå

Fra scenen sa den tidligere generalsekretæren at mange ledere oppfører seg som «nasjonale ledere uten globale visjoner», og at det ikke er rette tankegang.

Da jeg begynte i min jobb som generalsekretær i 2007, lovet jeg verden at jeg skulle gjøre mitt beste og bruke all min tid på å gjøre verden til et bedre sted for alle. Men jeg er ikke helt sikker på om det er blitt realiteten, etter ti år. Om det faktisk har blitt en bedre verden for alle? Dessverre er nok svaret nei, og jeg føler meg ansvarlig for det. Men jeg er ikke den eneste som har skyld, alle politiske og sosiale ledere er ansvarlige for at vi ikke har jobbet godt nok sammen som et lag og som globale ledere, sa Ban Ki-moon fra talerstolen.

Han la også vekt på at klimaendringene skjer nå, og at han selv har sett hva som skjer med isbreer og små øysamfunn som et resultat av klimaendringene.

Klimaendringene er ikke lenger en trussel som kommer, men en trussel som er her, nå. Jeg har selv sett hvordan jorden påvirkes, og hvis vi ikke gjør nødvendige grep kommer isbreer til å smelte, vannstanden øker og menneskers hjem og bedrifter vil til slutt havne under vann, sa han fra scenen.

Kritisk viktig

Samtidig sammenlignet han menneskekroppen med verdenshavene, og uttrykte bekymring rundt den økende plastmengden som havner i havet.

Hvis plast-trenden fortsetter, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050. Det er fælt å tenke på at du kanskje får plast på kroken, i stedet for fisk, sa han, men understreket samtidig at det har skjedd fremgang siden Paris-avtalen ble signert i 2015, men at havene fortsatt er svært sårbare.

Jeg sammenligner ofte menneskekroppen med verdenshavene. Både kroppen og planeten inneholder cirka like mye vann, og verken vi eller planeten kan fungere skikkelig uten vannet. Det er kritisk viktig, både for planeten og menneskekroppen, la han til.

Ingen grenser

Under sin tale henvendte Ban Ki-moon seg flere ganger direkte til de frammøtte. Han la også vekt på at det er viktig at private selskaper, og ikke bare staten, er med og drar lasset for å nå FNs 17 bærekraftsmål.

På tross av de miljømessige og politiske utfordringene som eksisterer må vi fortsette å jobbe sammen. Vi er alle verdensborgere, og vi deler de samme havene og den samme luften. Derfor er det viktig å tenke forbi deg selv, forbi ditt firma og utenfor landegrensene, sa han.

Våre problemer og løsninger er globale. Så lenge vi jobber sammen på en bærekraftig måte er det ingen grenser for hva vi kan oppnå, sa Ban Ki-moon.

Mer fra Dagsavisen