– Alvorstungt og givende år

Nesten ett år har gått siden Tina Bru (H) ble olje- og energiminister, 24. januar 2020.

Det har mildt sagt vært innholdsrikt år for statsråden.

– Var det overhodet mulig å forutse hvilken krise som skulle ramme verden i mars? 

– Nei, det tror jeg ikke det var for noen av oss. Det kom som et sjokk. Det har blitt et veldig annerledes år enn det jeg hadde trodd det skulle bli. Det er det ingen tvil om, sier Bru til RA.

Hun forteller at det har vært veldig krevende å sitte i regjering under koronakrisen.

– Du vil alltid føle på et stort ansvar når du sitter i regjering, men jeg tror gjennom det året her så har det vært litt ekstra mye av det, for du vet at hver eneste beslutning du er med å ta har enorm betydning for både folks liv og helse, og også etter hvert næringslivet vårt og alle som sliter med effekten av pandemien.

Bru beskriver 2020 som alvorstungt år, med mange vanskelige beslutninger og mye hard jobbing.

– Samtidig har det vært givende å få lov til å være med på noe sånn, for det føles veldig meningsfullt, og det har veldig stor betydning, sier hun.

LES OGSÅ: Hadde ingen ambisjoner da hun begynte i politikken

Usikkerhet til tiltakene

Olje- og energiministeren utelukker ikke at når man på sikt ser tilbake på hvordan koronakrisen ble håndtert, at man finner ting som kunne blitt gjort annerledes.

– Men her og nå mener jeg vi har gjort det aller beste vi kunne gjøre, under de forutsetningene vi har hatt til å kunne ta gode beslutninger, sier Bru som påpeker at når denne pandemien traff oss, var det ingen som hadde stått i en sånn situasjon før.

– Vi har gjennomgående gjennom hele krisen forsøkt å være føre var, og forsøkt å gjøre det vi tror er rett. Men, vi har alltid også vært åpne for at det er en usikkerhet knyttet til om tiltakene er gode nok, og om de vil fungere. Mye har blitt justert underveis, fram og tilbake, hele tiden, forklarer Bru.

Til tross for alle de negative følgene av koronakrisen, klarer statsråden å peke på noen verdifulle erfaringer fra året som har gått.

– Hvis jeg skal prøve å finne noe fint i det vi har vært gjennom, tror jeg at på den ene siden har koronakrisen vist fram de fineste delene av det norske samfunnet. Du får virkelig se at vi har en høy grad av tillit i samfunnet vårt. Vi er flinke til å ta vare på hverandre, og vi er villig til å ofre mye for å ta vare på andre. Det er en fin ting med det norske samfunnet som jeg tror alle kommer til å ta med seg framover.

– Også er det alle de små litt praktiske hverdagstingene, som jeg tror vi kommer til å se på en litt annen måte nå. Kommer vi til å reise like mye innenlands for eksempel? Det er ikke sikkert. Alle har oppdaget at videokonferanser fungerer ganske bra. Selv om jeg tror folk er ganske lei det nå. Det er sikkert noen sånne småting som vi tar med oss videre som kanskje vil endre måten vi lever livene våre på, sier Bru.

LES OGSÅ: Tina Bru vil jakte mineraler på havbunnen

Lite smitte offshore

Olje- og energiministeren mener hypotesen om at HMS-kulturen fra «oljå» har bidratt med å holde smittetallene i Rogaland nede, er troverdig.

– Det kan godt hende. Hvis du ser på norsk sokkel har de vært kjempeflinke. De har klart å opprettholde produksjonen hele tiden. De har ikke hatt store smitteutbrudd, og det skyldes nok mye at de er vant til å tenke HMS hele veien, og har veldig gode rutiner på plass. Også er hele fylket preget av den tankegangen, for vi har så mange som jobber i industrien, så jeg synes ikke det er en dum teori.

LES OGSÅ: Valgkomiteen i Høyre innstiller Tina Bru som nestleder

Equinors turbulente år

Det er ikke bare koronaen som har preget 2020. Equinor har skapt flere overskrifter i år, med alt fra avsløringen om tap på om lag 200 milliarder kroner på USA-satsingen, branner på Equinors anlegg på Tjeldbergodden og på Melkøya, og ulovlige oljeutslipp på Mongstad.

– Hvordan ser du som ansvarlig statsråd på disse hendelsene?

– Jeg er ansvarlig statsråd i den forstand at jeg er ansvarlig eier, da staten eier en stor del av Equinor. Det er jeg som er øverste som forvalter det eierskapet. Alle disse tingene har vært veldig uheldig, det er det ingen tvil om. Det har vært mye debatt, og kritikk rundt det, som også har vært berettiget. Men, vi må ta vare på den rolledelingen som er mellom politikerne og oss som eier, og styret og ledelsen i selskapet, som er de som er ansvarlig for å sørge for at sikkerheten er som den skal, at driften er som den skal og at de forvalter det ansvaret de er satt til på en god måte, sier Bru.

Hun mener at dette er en debatt som har mange forskjellige ting som går inn i den, men overordnet handler den, politisk, veldig mye om eierskapspolitikken.

– Jeg mener vi har en god eierskapspolitikk i Norge, og vi opprettholder skillet ved at det ikke er politikerne som skal stå for den daglige driften og beslutninger i det daglige i selskapene. Likevel er det ingen tvil om at alle disse hendelsene har vært alvorlige, og jeg forventer jo at selskapet som er verdensledende på HMS, tar det på alvor og sørger for at sånt ikke skjer i framtiden.

Hun påpeker at det er veldig forskjellige type saker, og at det ikke går an å gi et generelt svar på årsakene til hendelsene.

– Når det gjelder brannen på Melkeøya, og det som har skjedd på Mongstad, så er dette ting som må granskes av Petroleumstilsynet, og politiet etterforsker saken. Det er viktig at vi finner ut av det.

LES OGSÅ: Satser stort på hydrogen: – Rogaland kan bli pioner-fylket

Det kjekkeste å beslutte

Olje- og energiministeren synes satsingen på CO2-lagring, gjennom prosjektene Northern Lights og Langskip, er noe av det kjekkeste hun har vært med på å beslutte i 2020.

– Dette er noe vi har jobbet grundig med i Norge i veldig mange år, sier Bru.

Hun er trygg på at prosjektene er gjennomførbare.

– Dersom ingen andre land ser at det er nødvendig å fange og lagre CO2 for å nå Paris-avtalens mål, blir ikke det norske prosjektet heller en suksess, det er den største risikoen. Men, det er helt utenkelig at vi skal klare å nå klimamålene våre, uten å bruke CCS i stort monn i Europa og resten av verden. Vi kommer til å trenge nærmere 400 Northern Lights prosjekt, for å kunne lagre det som vi vet må lagres for å holde oss under den temperaturstigningen som er satt i Parisavtalen, sier Bru.