– 24 år med Høyre er nok

Tradisjonen tro gikk det tog fra Folkets Hus til byparken 1. mai. Første appell i Byparken ble holdt av Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Kari Nessa Nordtun. Hun brukte mye av tiden på talerstolen på å lange ut mot det politiske flertallet i Stavanger.
– 24 år med Høyre er nok. Under dette styret har ulikhetene blitt større. Vi står her fordi vi vil noe annet, vi vil ha trygghet i arbeid og forutsigbarhet for familien. Denne høsten har vi sjansen, vi skal gi Høyre og Frp en etterlengtet avløsning, sa Nessa Nordtun til applaus fra publikum.
Hun sendte også noen tanker til de fem Traftec-ansatte som hadde sin første dag på jobb etter ti måneder og ti dager i streik på tirsdag.
– De har streiket så lenge for noe som burde være en selvfølge, sa Nessa Nordtun.

– Skammelig politikk

Etter Nessa Nordtun kom SVs ordførerkandidat på talerstolen. Også han startet i samme spor:
– Det er fint å se så mange som er klare for et skifte i Stavanger, sa Eirik Faret Sakariassen og fortsatte:
– Når det kommer til klasseskille har Stavanger blitt en av Norges mest delte byer. Se for eksempel på barnetrygden. I Stavanger har den blitt tatt vekk fra dem som trenger den mest. Det er skammelig politikk.
Faret Sakariassen sporet også innom en annen av årets paroler.
– Sykehjem skal gi god omsorg, ikke god profitt. Pengene vi bruker skal gå til velferd, ikke til profitører. La oss stoppe all privatisering i kommunen, sa Faret Sakariassen til jubel fra de frammøtte.

Historien

I 1886 streiket 200.000 amerikanske arbeidere med et ønske om å få åttetimers arbeidsdag. Fagforeninger i Chicago arrangerte demonstrasjoner for å støtte dette kravet. Disse demonstrasjonene gjentok seg i flere dager.
I demonstrasjonen 3. mai ble to streikende arbeidere drept i trefninger mellom demonstrantene og politiet. 4. mai inntraff det som blir kalt Haymarket-tragedien. En bombe eksploderte da politiet skulle løse opp en fredelig demonstrasjon. Bomben tok livet av syv politimenn. Politiet begynte dermed å skyte mot demonstrantene, og drepte flere av dem.
Hvor mange demonstranter som ble skutt og drept er ukjent, tallene varierer fra fire til ti. Syv anarkister ble senere dømt til døden for bomben mot politiet. Da det skulle gjennomføres generalstreik for åttetimers arbeidsdag i både USA og Europa i 1890, ble 1. mai valgt som internasjonal demonstrasjonsdag for å minnes Haymarket-tragedien.
Innført av Quisling
1. mai var for første gang en fridag i Norge i 1942. Det var Vidkun Quislings regjering som i april samme år lovfestet 1. mai som fridag. Denne loven ble opphevet i 1945.
I 1947 ble 1. mai igjen en lovfestet fridag og offentlig høytidsdag i Norge.
Siden den gang har program og paroler blitt lagt opp av de lokale faglige samorganisasjonene.
lhj@rogalandsavis.no