Et skår i gleden er at dette ikke har slått til for førskolelærere, som representerer en sektor der mangelen vel er større? Kan det skyldes at politikerne og opinionen er lite opptatt av kvaliteten til barns oppvekstvilkår?
Det norske arbeidsmarkedet ett av de mest kjønnsdelte i verden. At kvinner tjener mindre enn menn per time, har til dels sammenheng med at kvinner er underrepresentert i de godt betalte bransjene i arbeidsmarkedet. I statlig virksomhet er likelønn tilsynelatende på vei inn, men det skyldes nok mest at nyansatte kvinner har langt høyere utdanning enn de som blir avløst. Uansett vil en bedre fordeling av kvinner og menn i alle sektorer gi lavere lønnsforskjeller, og i seg selv vil bidra til at flere kvinner og menn får utnyttet sine muligheter, interesser og ressurser i yrkesutdanning og arbeid. Betingelsen for dette er et durabelig lønnsløft innen alle kvinneyrkene.
Avlønning av ingeniører i offentlig sektor har i alle år blitt sammenlignet med lønninger i privat sektor. Kvinnedominerte yrker med tilsvarende lengde på utdanning mangler denne mekanismen, det er noe av årsaken til lønnsgapet. På denne bakgrunn foreslo Likelønnskommisjonens et lønnsløft over en tidsperiode for kvinnedominerte yrkesgrupper, der både menn og kvinner tilhørende denne gruppen, gis et lønnstillegg på 31.200 kroner per år, i tillegg til ordinær lønnsstigning. Dette beløpet gjenspeiler lønnsgapet mellom kvinner og menn med 1-4 års høyere utdanning i 2008.
En slik forbedret lønnsmessig uttelling vil være med på å verdsette arbeidet med mennesker. I dag opplever vi et stort behov for arbeidskraft i kvinnedominerte yrker, men menn etterlyses i forbindelsen med den store mangelen i offentlig sektor. Forklaringen på menns fravær er selvfølgelig lav lønn innenfor helse, omsorg og opplæring, og ingen politikere forventer enn si oppfordrer menn til å jobbe for så dårlig lønn. Like fullt er det synd at alle menneskers ressurser ikke utnyttes i samfunnet vårt. Tiden vil vise om det er det svært nødvendige lønnshoppet som får menn og politikere til å bryte barrierer, eller om lønnen øker som følge av at flere menn trer inn i offentlig sektor. Noe må i alle fall skje-er alle enige om?
I arbeidet for et likestilt samfunn må bredden i rekrutteringsgrunnlaget til ulike stillingstyper sikres, og her har foreldre, barnehager, grunnskoler og hele samfunnet en utfordring. Foruten lønn, er kjønnsbarriere og forestilling om hva som er umandig og ukvinnelig utvilsomt medvirkende til det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet. Dette hindrer gutter og jenter i å foreta utradisjonelle valg i utdanning og yrke, i redsel for at det vil medføre problemer i form av diskriminering eller ubehaget ved å være i en mindretallsposisjon på en arbeidsplass.
Jenter har i dag flere valgmuligheter enn gutter, fordi de gjennomsnittlig har bedre karakterer enn guttene, og kvinneandelen på studieretninger som økonomi, jus og medisin har økt kraftig. Kvinner søker også i økende grad mot tradisjonelt mannsdominerte utdanninger som naturvitenskap og teknikk. For det lønner seg rett og slett mer for kvinner å bryte kjønnsbarrierer i arbeidsmarkedet, enn det gjør for menn.
Når og hvis kjønnssegregeringen en dag brytes blir det en mer jevn fordeling av kvinner og menn på alle yrker, bransjer og sektorer i arbeidsmarkedet, og mulighet for mer likeverd mellom kjønnene. Slik jeg ser det vil begrepet likestillingen få bedre vilkår enn de som eksisterer per i dag - særlig til glede for den oppvoksende generasjon av begge kjønn.
Tiden er overmoden for dette at de kvinnedominerte yrkene avlønnes i tråd med at det dreier seg om absolutt avgjørende arbeid for allmenn velferd og utvikling i samfunnet, og i tråd med arbeidstakers rett til økonomisk selvstendighet, uavhengig av kjønn.
