Etter to år med korona har ledelsen ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) lært litt om hvordan det er å styre og navigere et sykehus gjennom en pandemi. Elisabeth Haga Jacobsen gikk nylig fra rollen som beredskapssjef ved gamle SUS, til prosjektleder for klargjøring for drift på nye SUS, og hun sier til RA at de har tatt med seg nyttig pandemikunnskap i arbeidet med planleggingen av det nye sykehuset.
– Hva om det kommer en ny pandemi, og hvordan skal det nye sykehuset håndtere det? Det spørsmålet stilte vi oss selv, og cirka midtveis i pandemien bestemte vi oss derfor for å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Vi gikk gjennom alle plantegningene med pandemibrillene på, for å se om det er noe vi kan gjøre annerledes, sier Haga Jacobsen.
Plangruppen tok først for seg akuttmottaket. Her så de på hvordan rommene er utformet, og de fant fort ut at det var mye kryssende trafikk gjennom én av dørene.
– Har du en syk og smittsom pasient er det ikke særlig lurt at den smittsomme pasienten skal gjennom samme dør som en frisk pasient. Vi snudde derfor litt om på tegningene og laget utgang i andre enden av rommet i stedet. Og sånn gikk vi gjennom sykehuset etasje for etasje og enhet for enhet. Det var ikke alltid så store grep vi gjorde – flytte en dør der eller en vask her – men mange av dem var nødvendige og nyttige, sier Haga Jacobsen.
Hun sier det er vanskelig å planlegge for en kommende, eventuell pandemi.
– I starten av koronapandemien ble de eldste hardest rammet, men neste gang kan det smitte på en helt annen måte eller ramme helt andre grupper. Derfor er det litt vanskelig med spesifikke tiltak i bygningsmassen, for den neste pandemien kommer ikke til å bli lik denne, sier Haga Jacobsen.
Likevel mener hun det var litt hell i uhell med en pandemi mens det nye sykehuset er under bygging.
– Vi var på en måte «heldige» som fikk en pandemi nå. Det er en helt annen oppmerksomhet rundt disse tingene nå enn det var for noen år siden da alt bare var teoretisk. Nå vet vi litt mer hvordan det er. Sånn sett var det hell i uhell, sier hun.
[ Høyt sykefravær blant lærere: – Tar dag for dag ]
Lettere å skille av og sambruke
Ved hjelp av de nye grepene som ble tatt etter ROS-analysen vil det også bli enklere å skille av områder, for eksempel hvis en må opp med en egen pandemipost. Slik sykehuset på Våland er utformet i dag må en gjerne opp med en provisorisk lettvegg for å dele opp rom og områder, men det trengs ikke på nye SUS.
På det nye sykehuset er det tre enkeltstående bygninger, men med en «ring» som holder det hele sammen. Det betyr at du kan stenge av et helt bygg hvis det trengs, og på den måten unngår du trafikk inn og ut mellom etasjer, forklarer Haga Jacobsen.
– En annen ting vi har gjort er å tenke mer på hvor de ulike avdelingene er i forhold til hverandre. Slik dagens sykehus er utformet må du gjennom ambulansehallen og opp heisen for å komme til infeksjonsavdelingen og luftsmitteisolatene. På nye SUS bygges det en egen heis fra ambulansehallen og rett opp til infeksjonsavdelingen i fjerde etasje, slik at du slipper å ta med en syk og smittsom pasient gjennom andre avdelinger, sier hun.
Under den pågående koronapandemien har SUS flere ganger opp- og nedjustert hvor mange operasjonsstuer som er i bruk. Dette er blitt gjort delvis for å få plass til covid-pasienter, men også fordi sykehuset har hatt behov for å flytte rundt på personell. Haga Jacobsen sier til RA at én av fordelene med det nye sykehuset er at en har samlokalisert intensiv-, nyfødt- og oppvåkningsavdelingen slik at det blir enklere å sambruke personell på tvers av avdelinger.
– Vi vet jo ikke hvordan den neste pandemien blir. Dersom det blir en pandemi som rammer barn hardere, så er det jo en fordel at nyfødt og intensiv ligger på samme etasje og i samme bygg, sier hun.
[ Eksamen avlyst for tredje året på rad: – Glad for at elevenes stemme endelig blir hørt ]
Alle kan ligge på enkeltrom
På nye SUS vil det bli klargjort flere intensivrom enn det som trengs til ordinær drift, noe som gjør at sykehuset har mulighet til å utvide hvis det trengs. I tillegg bygges det også seks isolat på hvert sengeområde, pluss en egen infeksjonsavdeling. Dette vil gjøre at sykehuset er bedre rustet til å ivareta et større antall pasienter som har behov for isolering, forklarer Haga Jacobsen.
Hun sier videre at en av de største utfordringene for SUS under pandemien har vært mangelen på enerom.
– Dersom pasienter skal isoleres i dag må de isoleres på en egen post, eller vi kan legge positive pasienter med andre positive pasienter på mindre rom og «kohortisolere» dem. Det er også sånn vi jobber med sesonginfluensa. Men det er et puslespill å få det til, blant annet fordi vi må ta hensyn til tilleggssykdommer og fordi vi helst ikke skal legge menn og kvinner sammen. Det var en utfordring under RS-utbruddet i høst, fordi mange av barna hadde andre infeksjonssykdommer i tillegg til RS-viruset. Vi kunne derfor ikke legge dem sammen i tilfelle de smittet hverandre. Det er et voldsomt puslespill, men det er heldigvis noe vi slipper på nye SUS, for da kan alle ligge isolert på hvert sitt rom, sier hun.
Haga Jacobsen sier SUS har lært mye av den pågående pandemien. Hun tror det aller viktigste er å ha gode planer i bunn.
– Du må ha et godt system du kan ta fram og ta i bruk når ting skjer. Det må være generiske planer for varsling og spesifikke planer for hver enkelt hendelse. Nå har vi en detaljert og grundig plan for covid, men det er ikke sikkert vi kan ta blåkopi av den neste gang. Neste virus kan oppføre seg annerledes, og da må du gjøre andre tiltak, sier hun.
Haga Jacobsen understreker også viktigheten av å øve.
– I starten av pandemien opplevde vi at helt grunnleggende ting som å kle på seg smittevernutstyr var skummelt og vanskelig. Vi har jo smittepasienter året rundt, alltid, men da det ble knyttet til pandemi ble det annerledes. Vi måtte derfor ha mange runder med simulering og trening på helt enkle ting så det ikke skulle være skummelt. Nå kan vi dette fordi vi har levd i unntakstilstand i to år, men manns minne er ikke langt, så derfor må vi holde det varmt og gjennomføre jevnlige øvelser, sier hun.
