Per Inge Torkelsen var tryllekunstner, skraphandler, lærer, revyskuespiller, instruktør, komiker, politiker, lokalhistoriker, forfatter, dialektforkjemper, spaltist og sikkert en hel del ting i tillegg, og reaksjonene de siste dagene viser hvilket fantastisk sammensatt menneske som er gått bort. Det er fullt forståelig at mange har behov for å gi Per Inge heder som varer – enten det er i form av en plass, en gate eller en statue.
[ Stavanger vil hedre Per Inge Torkelsen med statue ]
Det har allerede kommet utspill fra flere politiske hold om å hedre Per Inge Torkelsen. Aps gruppeleder Dag Mossige vil be kommuneadministrasjonen komme med forslag når kommunestyret samles igjen over sommeren. Høyres gruppeleder Sissel Knutsen Hegdal vil også bidra til å hedre Per Inge Torkelsen, og nevner betydningen han hadde for å etablere Norsk Barnemuseum. Bjarne Kvadsheim (Sp), som er leder for kunstutvalget og mangeårig kulturpolitiker, tar til orde for å involvere bredt når Per Inge-heder skal diskuteres – noe som er naturlig når det gjelder en person som har berørt så mange i så mange miljøer.
Rammene rundt heder til offentlige personer som har bidratt ekstraordinært til samfunnet, er rigide. I forrige uke skrev RA om listen over avdøde personer som kan få en gate oppkalt etter seg, og med etablering av ett til fire gatenavn i året er det om lag 20 års «ventetid». Leif Larsen, Per Fugelli og Odlaug Kristiansen er blant profilene som nevnes debatten om gatenavn. At Per Inge Torkelsen fortjener samme heder, er åpenbart, men det er andre måter å skape et offentlig minne på enn ved gatenavn eller statue.
Et særegent Per Inge-trekk var å hjelpe fram andre – han bidro til å skape miljøer Stavanger har nytt godt av og ledd godt av de siste tiårene. Byens oppkomme av revyartister, komikere, stand up-komikere og andre som har et liv på frie scener, kan i svært stor grad knyttes til at de er blitt sett og støttet av mentoren Per Inge Torkelsen.
Stavanger kommune har sin kulturpris, det samme Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune, men disse prisene går som regel til de etablerte navnene. En måte å hedre Per Inge på kan være å støtte unge, fremadstormende kulturarbeiderne som ikke nødvendigvis er en del av det institusjonaliserte kulturlivet.
