Mange drept i israelsk angrep mot skole i Gaza
Minst tolv mennesker er drept i et israelsk angrep mot en skole som huser internt fordrevne i Khan Younis sør i Gaza, ifølge det palestinske sivilforsvaret.
– Minst tolv mennesker ble drept, blant dem flere barn og kvinner, i et israelsk droneangrep mot telt med internt fordrevne i dag morges, sier det palestinske sivilforsvarets talsmann Mahmud Bassal.
Ifølge Al Jazeeras kilder ble minst 18 mennesker drept i angrepet. Minst åtte andre ble drept i andre israelske angrep i Gaza mandag morgen, melder TV-stasjonen.
Øyenvitner til angrepet forteller til BBC at to telt i skolegården ble truffet.
Flere hundre palestinere som har flyktet fra al-Amal-nabolaget sentralt i Khan Younis, har søkt tilflukt på skolen etter at den israelske hæren tirsdag slapp løpesedler og varslet nye angrep mot Gazas nest største by.
Israel gjennomførte onsdag omfattende luft- og artilleriangrep mot byen og hevder angrepene er rettet mot Hamas-soldater.
Den israelske hæren har ikke kommentert onsdagens angrep mot skolen.
Over 54.500 palestinere er drept og nærmere 125.000 er såret i israelske angrep siden oktober 2023, og flertallet av de drepte er barn og kvinner, ifølge palestinske helsemyndigheter.
Det tilsvarer i gjennomsnitt 90 drepte hver eneste dag og inkluderer ikke tusenvis av savnede som antas å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger.
Varmeste våren noensinne på Østlandet og i Agder
Vårsesongen ble ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen og var den nest varmeste siden 1901.
De to regionene Østlandet og Agder – samt ti fylker (etter gammel inndeling) satte nye varmerekorder for våren, ifølge en ny rapport fra Meteorologisk institutt.
Østlandet endte 2,6 grader over normalen, men Agder var 2,4 grader over. Begge slo sine tidligere rekorder, som ble satt i fjor.
Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.
For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen. Det gjør den til den nest varmeste som er registrert siden målingene startet i 1901.
– De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Av de ti fylkene som satte nye varmerekorder for våren, skiller Buskerud seg ut med 2,9 grader over normal. Forrige rekord var 1,8 grader over normal og ble satt i 2014.
– Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regnet på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim.
De øvrige ni fylkene er: Akershus (2,4 grader over normal), Oslo (2,3), Hedmark (2,6), Oppland (2,4), Vestfold (2,2), Aust-Agder (2,5), Vest-Agder (2,3) og Hordaland (2,3).
I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen.
(NTB)
Storbritannia får unntak fra Trumps doble stål-toll
President Donald Trump trapper opp handelskrigen med omverdenen og har doblet tollsatsene på importert stål og aluminium til hele 50 prosent.
De nye tollsatsene trådte i kraft klokka 6 onsdag morgen og øker spenningen mellom USA og sentrale handelspartnere.
Tollsatsene på stål og aluminium heves fra 25 til 50 prosent, noe som ifølge Trump vil beskytte amerikansk stål- og aluminiumproduksjon.
Stål og aluminium fra Storbritannia er unntatt og vil fortsatt ha en toll på 25 prosent, takket være en handelsavtale som nylig ble inngått, opplyser Det hvite hus.
USA var i fjor verdens største importør av stål fra EU og importerte også store mengder fra Canada, Brasil og Mexico.
At USA eksporterer mer stål til Mexico enn de importerer gjør den høye tollen helt meningsløs, sier landets økonomiminister Marcelo Ebrard.
Tyskland er en av de ti største eksportørene til USA, som er det viktigste salgsmarkedet for den europeiske stålindustrien.
– Vi må snarest mulig komme fram til en forhandlingsløsning, for tiden er nå i ferd med å renne ut, sier Tysklands økonomiminister Katherina Reiche.
Mesteparten av aluminiumen USA importerer, kommer fra Canada, De forente arabiske emirater, Kina og Sør-Korea.
Det er lite sannsynlig at amerikanske produsenter over natten vil være i stand til å dekke den hjemlige industriens etterspørsel, og høyere toll vil derfor gjøre det mer kostbart å produsere en rekke produkter i USA.
Det er fortsatt uklart hvordan EU vil reagere på det siste tiltaket, som ble annonsert av Trump i helgen.
EU-kommisjonen har «beklaget sterkt» Trumps beslutning og advart om at «det undergraver de pågående forsøkene på å komme fram til en forhandlingsløsning» med USA.
– Vi må holde hodet kaldt og alltid vise til at slike tollsatser ikke er i noens interesse, sier Frankrikes handelsminister Laurent Saint-Martin.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer skal etter planen møtes i Paris onsdag.
(NTB)
Omstridt organisasjon stanset matutdeling i Gaza
Omstridte Gaza Humanitarian Foundation (GHF) stanser inntil videre utdelingen av mat i Gaza og advarer palestinere mot å oppsøke sentrene de har opprettet.
En talsmann for Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som i samarbeid med Israel og USA har delt ut mat ved sentre som er opprettet i israelskokkuperte områder i Gaza, opplyser at deres senter i Rafah holder stengt onsdag.
Dette som følge av «oppussing, omorganisering og effektivisering», heter det.
GHF opplyser videre at driften vil bli gjenopptatt torsdag, og at de er i samtaler med den israelske hæren for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.
Den israelske hæren bekreftet stengingen og advarer palestinere mot å ferdes på veier som fører til distribusjonssentrene. Veiene «anses som kampsoner», advarer hæren.
Tirsdag ble 27 mennesker ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) drept da de forsøkte å ta seg fram til ett av sentrene utenfor Rafah sør i Gaza, og søndag skal 31 mennesker ha blitt drept samme sted.
Drapene har utløst sterk internasjonal kritikk.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kalle drap på sivile i matkø for «totalt uakseptabelt», og det samme gjør FNs generalsekretær António Guterres. Begge krever uavhengig gransking.
Israel innrømmet tirsdag at soldatene åpnet ild mot personer rundt 500 meter fra matutdelingen og begrunnet dette med at de nærmet seg på en måte «som utgjorde en trussel».
GHF, som består av en gruppe amerikanske leiesoldater, tidligere CIA-ansatte, militære og hjelpearbeidere, sier at de ikke har noe å gjøre med det som skjer utenfor senteret de driver.
– Vi kontrollerer ikke området utenfor våre distribusjonssteder og den umiddelbare omgivelsen, og vi har ingen kunnskap om den israelske hærens aktiviteter utenfor vårt perimeter, het det i en uttalelse fra organisasjonen tirsdag.
– Vi er kjent med at den israelske hæren undersøker om et antall sivile ble skadet etter å ha beveget seg utenfor den utpekte sikre korridoren og inn i en lukket militær sone, het det videre.
FN og hjelpeorganisasjoner er sterkt kritiske til GHFs matutdeling og mener den Israel-støttede operasjonen er et brudd på humanitære prinsipper.
Det samme mener GHFs tidligere leder Jake Wood. Han trakk seg kort tid før matutdelingen i Gaza startet for en drøy uke siden.
En sterkt høyreorientert evangelisk prest, amerikanske Johnny Moore, har nå overtatt som sjef for GHF.
FNs sikkerhetsråd skal onsdag stemme over et resolusjonsforslag som er fremmet av de ti valgte medlemslandene i rådet, og som krever «en øyeblikkelig, betingelsesløs og permanent våpenhvile i Gaza, som respekteres av alle parter».
Den forrige våpenhvilen, som trådte i kraft trådte i kraft 19. januar, ble brutt av Israel som gjenopptok angrepene 18. mars.
Resolusjonsutkastet krever også at Israel opphever alle restriksjoner på nødhjelpsleveranser til Gaza og lar FN og hjelpeorganisasjoner stå for utdelingen.
Dersom resolusjonen skal bli vedtatt, kreves det at minst ni av sikkerhetsrådets 15 medlemsland stemmer for og at ingen av de fem faste medlemslandene – USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike – benytter seg av vetoretten.
Det er imidlertid ventet at USA vil nedlegge veto mot resolusjonen, slik landet vanligvis gjør når det fremmes resolusjoner som er kritiske til Israels okkupasjon og krigføring.
Møtet med avstemningen ventes å finne sted klokka 22 norsk tid onsdag.
(NTB)
Storbritannia lover å levere 100.000 droner til Ukraina
Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.
Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.
Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.
Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.
Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.
– Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.
I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.
(NTB)
Beordrer navneskifte for marinefartøy oppkalt etter skeivt ikon
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.
Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.
CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.
Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».
Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.
USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.
Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.
(NTB)
Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Helg
Libanon nærmer seg bristepunktet
25 libanesiske gisler sitter fanget hos al-Qaida og Den islamske stat, og vanlige libanesere har startet nattpatruljer for å beskytte seg. Krigen i Syria rykker nærmere Libanon.
Av Åshild Eidem
Saleh Saif Eldin reiste seg fra grusen. Han vendte blikket mot innkjørselen, der sønnen Abbas sto. Det var da han oppdaget at Abbas var truffet av granatsplinter. Blodet skyllet ut fra siden av magen hans. Han kom løpende mot foreldrene.
Eldin hadde visst at det ville komme flere raketter så snart han hørte den første. Rakettene kommer som oftest i flertall. To, tre, fire eller fem, med noen minutters mellomrom. Det var ettermiddag i Bekaadalen, ved landsbyen Labweh i Nord-Libanon, og smellet fra den første raketten hadde fått Abbas til å løpe ut. Nå la moren ham i fanget sitt og forsøkte å presse mot såret så hardt hun kunne. Blodet dekket hele henne. Brystet, armene, hendene. Abbas ble 17 år.
Etter at sønnen ble drept, dekket familien eiendommen med martyrbilder.
Av frykt for raketter har Eldin begynt å ta forbehold. Skal han kjøpe brød, tar han mopeden. Før gikk han til fots. I stedet for å kjøre over jordene, holder han seg inntil husveggene. Mer enn 60 ganger har han hørt raketter suse mot området han bor i. Om dagene hører han skudd og eksplosjoner. Om kveldene ser han flammene fra rakettene lyse opp himmelen.
– De er som glødende kull, sier han.
I årevis har Bekaadalen vært herjet av kidnappinger og organisert kriminalitet. Nå er dalen i tillegg trukket stadig sterkere inn i Syria-krigen. To dager etter at Eldin mistet sønnen, ble tre mennesker drept av en selvmordsbombe like ved.
Dragsuget fra Syria. Mens Den islamske stat (IS) rykker fram i Syria og Irak, har Libanon havnet i skyggen av nyhetsbildet. Men landet henger i en tynn tråd. Det siste året har Libanon vært rammet av en rekke bombeangrep, og i Beirut har militæret etablert sjekkpunkter og vaktposter overalt. Før jul arresterte den libanesiske hæren kona til IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi. Lenge har analytikere advart om at Libanon er en tikkende bombe.
Urolighetene rammer særlig Bekaadalen, der flere landsbyer er truffet av raketter. Som et svar har befolkningen selv startet nattpatruljer for å holde vakt. I Labweh har sigarettforhandleren skaffet seg maskingevær – for å beskytte seg mot militante islamister. Fruktselgeren kler seg i soldatuniform før han går på jobb. Befolkningen frykter kidnappinger, selvmordsbomber og rakettangrep. Ved en rekke anledninger har krigere fra IS og Nusrafronten rykket inn i landet. Nusrafronten er al-Qaidas avdeling i Syria.
Mange libanesere anklager Hizbollah for å bringe volden fra Syria over grensen. Hizbollah er tungt involvert i Syria, og en av det syriske Assad-regimets nærmeste allierte. Samtidig er Hizbollah Libanons mektigste politiske og militære organisasjon. Hizbollah kontrollerer store deler av Bekaadalen.
I Hizbollahs grep. Bekaa ligger mellom Libanonfjellene midt i landet og fjellkjeden Anti-Libanon på grensen mot Syria. Dalbunnen består av fruktbar jord, og har gjort området kjent for vin og cannabis. Veien gjennom dalen er stykket opp av sjekkpunkter voktet av Hizbollah og den libanesiske hæren. Det siste året har den også blitt rammet av flere selvmordsangrep, først og fremst rettet mot Hizbollah. Langs veien henger martyrbilder og plakater av Hizbollah-leder Hassan Nasrallah. Midt i veien troner også en pappfigur av Irans avdøde leder Ayatollah Khomeini. Iran var sentral da Hizbollah ble opprettet i 1985.
For å få innreise til dette området må vi søke om klarering fra både Hizbollah og statsadministrasjonen. Når vi ankommer Labweh, blir vi møtt av representanter for Hizbollah. De eskorterer oss rundt i landsbyen, og er til stede ved flere av intervjuene. Fotografen må be representantene om tillatelse før han tar bilder. De tillater ikke at han fotograferer det store militæroppbudet i landsbyen: Tungt bevæpnede soldater og militærkjøretøyer som holder vakt. I sentrum av landsbyen henger store martyrplakater av menn som er drept i kamp.
I utgangspunktet fikk vi tillatelse til å overnatte i Labweh. Så får vi vite at organisasjonen ikke kan garantere for vår sikkerhet – en indirekte beskjed om at vi må forlate området. Noen timer etter at vi forlater landsbyen for kvelden, starter nye kamper i nærheten.
Kidnappet soldater. Fra åstedet der sønnen ble drept ser Saleh Saif Eldin den første bebyggelsen i en by som har toppet libanesiske nyheter denne høsten. Arsal ligger på grensen til Syria, og har vært åsted for harde kamper mellom militæret og militante islamister.
Lørdag 2. august forsvant over 30 politimenn og soldater fra Arsal. Gislene holdes fanget av IS og Nusrafronten. Forhandlinger mellom dem og Libanons regjering har pågått siden august, med hjelp fra Qatar. Kidnapperne krever blant annet at Libanon løslater islamister fra landets største og mest beryktede fengsel. Flere av gislene er løslatt, og fire er henrettet. Kidnapperne truer stadig med å drepe resten. En av dem er ektemannen til Ghenwa Moussa.
Fikk telefon fra IS. I titida på formiddagen, da hun satt i bilen på vei fra Bekaadalen til Beirut, fikk Moussa en telefon. Displayet viste ingen numre. Hun skjønte straks at telefonen var fra IS.
Moussas ektemann var på jobb som soldat i Arsal da han forsvant. Dagen etter skulle han kommet hjem på permisjon, men Moussa hørte ikke fra ham. Så fikk hun vite at han hadde blitt kidnappet. Sammen med familiene til de andre gislene begynte Moussa å demonstrere for å legge press på regjeringen om å etterkomme gislenes krav. I oktober slo de opp teltleir like ved statsministerens kontor og parlamentet i Beirut. Det var hit Moussa var på vei da IS ringte.
Den første hun hørte var en sjeik – en geistlig. Sjeiken ga beskjed om at det var siste gang hun fikk snakke med mannen sin. Han sa hun ikke fikk stille spørsmål, og at IS krevde at regjeringen skulle løslate 15 fanger for hvert gissel.
– Da jeg hørte sjeiken, ble jeg veldig redd. Kanskje han hadde dårlige nyheter, forteller Moussa, der hun står, omgitt av soldater og kraftige piggtrådsperringer.
Overalt har familiene hengt opp plakater: Store bilder av gislene, noen med barna sine, noen med våpen. Moussas ektemann stirrer ut fra et av de største bildene, blek i ansiktet og kledd i uniform. Denne dagen har fem familier fått telefon fra IS.
Etter hvert fikk Moussa snakke med mannen sin. Han ba om at familiene fortsatte å demonstrere.
– Han var redd. Han sa at dette kunne være de siste tre dagene i livet hans. Han ba meg ta vare på meg selv og på sønnen vår. Da han begynte å gråte og sa «De kommer til å drepe oss», fikk jeg panikk. Og så la sjeiken på.
Startet nattpatrulje. Sønnen til Yousef Ali Itawi jobbet som soldat ved samme post som Moussas ektemann. Ved en tilfeldighet hadde han fri akkurat da kollegene ble kidnappet. Itawi bor i Labweh, som er siste stopp på veien til Arsal. I Labweh forbereder folk seg på krig.
– Om natten går alle som er i stand til å holde våpen opp i fjellene. Hver by har sine egne folk, sier Itawi.
Han forteller at Hizbollah utgjør førstelinjen. Menn fra landsbyen utgjør andrelinjen. Det hender 60-åringen selv deltar i nattpatruljen. Opplæringen har han fått av Hizbollah. For fire år siden, før krigen i Syria brøt ut, deltok han på militærtrening med dem.
Itawi lever av å selge frukt og grønnsaker, og gjør det i soldatuniform. Uniformen tok han første gang på seg for halvannet år siden. Nå bærer han den hver eneste dag, han har tre uniformer han veksler mellom.
– Dette er et militært område. De som har på seg uniform, får mer respekt enn andre. Og jeg har våpen for å forsvare meg, sier han, der han sitter mellom druer, bananer og tomater.
Økonomien rakner. Før pleide mange libanesere å passere Labweh. Noen skulle besøke turistattraksjoner i nærheten, noen skulle til Arsal, noen skulle på shopping i den syriske byen Homs. Syriske varer er billigere enn libanesiske, og Syria var libanesernes svenskehandel. Den siste tida har turistene sluttet å komme. Samtidig har de 6.000 innbyggerne i Labweh begynt å spare penger.
Restauranten har mistet nesten en tredel av kundene sine på halvannet år og supermarkedet har tapt 60 prosent av salget. Hos butikken som selger bildeler har salget stupt med 75 prosent. Sigarettforhandler Ali Rabah pleide å selge for 10.000 dollar dagen for et år siden. Nå selger han bare for 500. Han har sagt opp alle de fire som jobbet hos ham.
Flyktninger trakasseres. Mange steder har libaneserne også mistet jobben til billigere syrisk arbeidskraft. Siden krigen i Syria brøt ut, har tatt imot halvannen million syriske flyktninger. Noen steder overgår flyktningene libaneserne med det flerdobbelte.
Flyktningene skaper press på infrastruktur som vannsystemer og strømtilførsel, og bidrar til økte priser på mat og husleie. Libanesere mister jobben til billigere syrisk arbeidskraft. Overalt har kommunene innført portforbud for «fremmede», noe som i praksis betyr at syriske flyktninger ikke kan bevege seg ute om kvelden. Mange steder ble portforbudet innført etter kampene i Arsal. Folk frykter kriminalitet og sekteriske spenninger. De fleste flyktningene er sunnimuslimer.
Human Rights Watch rapporterer at en rekke flyktninger er utsatt for angrep utført av privatpersoner. Mange hevder flyktningene samarbeider med de militante islamistene. I Labweh sier en mann som selger bildeler:
– Be Gud om ikke å hjelpe dem. For det er de som har brakt IS hit.
Syria splitter Libanon. Befolkningen i Libanon består av svært mange religiøse grupper, og gruppene utgjør en skjør balanse. Fra 1975 til 1990 var Libanon herjet av en borgerkrig. Mange frykter en ny krig og spør når den vil bryte ut. Et annet spørsmål er hvorfor den ikke har brutt ut.
– Det er først og fremst en følge av at Hizbollah er den sterkeste makten i Libanon, og den eneste aktøren som kan utløse en borgerkrig. Det er de ikke interessert i. De kan ikke utføre tofrontskrig, både i Libanon og Syria, sier Libanon-forsker Kai Kverme ved Universitetet i Oslo.
– Det er heller ingen andre som er interessert i krig, sier han.
Likevel splitter Syria-krigen libanesisk politikk. Syria okkuperte Libanon fra 1976 til 2005, og forholdet til Assad-regimet deler Libanon i to: Hizbollah og deres allierte samarbeider med Assad. Resten av befolkningen støtter den syriske opposisjonen. Landet har manglet president siden mai, fordi parlamentets medlemmer ikke blir enige om en kandidat. Den forrige presidenten, Michel Suleiman, bad Hizbollah trekke seg ut av Syria.
– Dette vil ikke Hizbollah ha noe av. De vil sørge for at landet har en president de kontrollerer helt, sier Kverme.
På grunn av spenningene Syria-krigen har skapt er parlamentsvalget som skulle vært holdt i november ventet utsatt for andre gang på mindre enn to år.
Soldater hopper av. Ved parlamentet i Beirut har Ghenwa Moussa lagt armen rundt sin fem måneder gamle sønn. Hun ligger på magen, han på ryggen, på en madrass i et telt ved statsministerens kontor. Begge sover. Ved siden av dem står to bilder av guttens far, det ene rammet inn i sort, det andre i gull.
Musikk fra en nattklubb i den høye bygningen ved siden av gjaller ned i gatene og inn i teltene. For slik er Libanon, slik er Beirut: Det verdenskjente utelivet ved siden av IS-gislenes familier. I byens beste bar-gater står syriske barn og pusser sko.
Mens Moussas ektemann og kollegene holdes fanget av IS og Nusrafronten, har flere soldater hoppet av og frivillig sluttet seg til disse gruppene. Nusrafronten har advart om at Libanon kan bli dratt inn i en borgerkrig fordi de mener militæret diskriminerer sunnimuslimer. Militæret hevder på sin side at IS ønsker kontroll over en korridor som strekker seg fra Syria via Arsal til Tripoli.
– De radikale islamistene er på ingen måte så sterke som man kan få inntrykk av, sier Libanon-forsker Kai Kverme.
Han mener Hizbollah og den Hizbollah-vennlige militærledelsen overdriver trusselen fra IS og Nusrafronten.
– Det gjør de helt bevisst for å skape en følelse av utrygghet i befolkningen, ikke minst for at folk skal la være å stille ubehagelige spørsmål. Og de bruker det som en forklaring på hvorfor de går så hardt inn for å fjerne syrere fra grenseområdene, sier han.
– Hizbollah ønsker å få disse områdene fullstendig under sin kontroll, slik at de kan ferdes uhindret fram og tilbake over grensen.
Bomberom i kjelleren. Morgenen har trengt seg ned i Bekaadalen. Solen varmer opp jordene og fjellskrentene. Ved sjekkpunktene synes soldatene ekstra på vakt. Kvelden i forveien har syriske militærhelikoptre angrepet mål i utkanten av Arsal. Trolig frykter militæret og Hizbollah hevnaksjoner. Gatene i Labweh er fylt av militærkjøretøyer og soldater.
I utkanten av landsbyen, i skyggen foran huset der den 17 år gamle gutten ble drept, sitter Eldin-familien og røyker vannpipe og drikker kaffe. Før de gikk til sengs, hørte de kampene fra fjellet.
Saleh Saif Eldin viser fram bomberommet: En kjeller under inngangspartiet foran huset. Taket er lavt, rommet trangt. Her, blant juiceglass, bøtter, hageutstyr og en barnevogn, har han skjult seg for raketter over 20 ganger. Da jihadistene var på sitt nærmeste, forteller han, skjøt de mot landsbyen med maskingeværer.
– Det er som om noen har gitt dem en klarering: Terroriser folket, drep dem, sier han.
Fra portrettbildet i stuen stirrer sønnen ut i rommet. Ansiktet hans er montert på en himmel i solnedgang, en rosa-oransje himmel som er i ferd med å bli mørk.
Fikser og tolk Khaled Bashashi deltok i feltarbeidet med denne reportasjen.
