Turister som terrormål

I år er mer enn 58 turister og utlendinger blitt drept, og hundrevis skadet, i terroraksjoner der turistene har vært uttalte mål. Denne uka var det et av de mest populære turistområdene i Bangkok som ble gjenstand for en terroraksjon, Åtte utlendinger ble drept i tillegg til mange lokale. Ifølge myndighetene her, og i terrorrammede Tunisia, har angriperne hatt som mål å ramme landets turistnæring. Det har også vært flere mindre bombeeksplosjoner og -oppdagelser i Bangkok, både denne uka og i løpet av året. Også i Egypt har det siste året vært flere mindre terrorangrep, der flere har vært rettet mot turistmål, men som heldigvis er blitt avverget.

Den svenske terroreksperten Magnus Ranstorp ved Forsvarshøyskolen i Sverige tror ikke at vi som turister er mer utsatt enn før, som målskiver for terroristenes aktiviteter. Jeg føler meg dessverre ikke like sikker på at det er riktig. For mange terrorister representerer turistene et skikkelig kinderegg: De får, i tillegg til å ramme regjeringen og skape frykt i egen befolkning, også både større internasjonal oppmerksomhet og muligheten til å ramme ytre fiender og eventuelle vantro, som bringer med seg verdier som går mot terroristenes oppfatninger av verden.

LES OGSÅ: Dra eller ikke dra

Og det verste er at det virker. Egypt er et eksempel på et land der turistnæringen delvis har klart å reise seg igjen, til tross for flere terrorangrep mot turister. Det er ekstremt viktig for landets økonomi. Takket være den relativt isolerte beliggenheten til flere av landets viktigste turistområder, som badebyene Sharm el-Sheikh og Hurghada ved Rødehavet, og kulturskatten Luxor, midt ute i ørkenen, har det vært mulig å utøve en sterk kontroll over disse områdene, som for tida regnes for sikre å besøke.

Dette er ikke like enkelt i Tunisia, som nå rett og slett ikke kan garantere for turistenes sikkerhet. Det er fryktelig trist, siden Tunisia i flere år har arbeidet målrettet for å få turistene til å komme tilbake etter den arabiske våren. I 2013 hadde de nesten klart det, og turismen bidro da til mer enn 15 prosent av landets brutto nasjonalprodukt, ifølge Verdens reise- og turistråd (WTTC). Nå er strandsolene igjen helt tomme.

Dessverre har Ranstorp rett i at mange deler av verden er blitt mer konfliktfylte. Framveksten av jihadister som sympatiserer med Den islamske staten (IS), og som er villige til å begå grufulle handlinger, vokser for hver dag, og frontlinene presses stadig.

Men selv om terrorfaren anses som større i noen land, er det absolutt ingen som vet når eller hvor terroristene vil slå til neste gang. Turistene kan også regne med å bli ekstra godt passet på i risikoområder. Årlig reiser titalls millioner av turister til land som Thailand, Kenya, Egypt og Tyrkia, uten snev av problemer. Og neste angrep kan like gjerne skje her hjemme, eller midt i London eller Paris.

Selv om det unektelig er bekymringsfullt at det den siste tida har vært ekstra mange angrep rettet mot turister, bør ikke dette legge noen demper på reiselysten. Terrortrusselen må vi uansett leve med – og risikoen for å bli rammet, er forsvinnende liten. Norske turister er også blitt mindre skvetne med årene, og synes å akseptere at risiko for terrorhandlinger er en del av prisen man må betale for å reise i en ustabil verden. Og fortsatt er det ran, sykdom, skader og trafikkulykker som er den desidert største trusselen mot norske turisters velbefinnende.

Den verste terroren er det dessuten folket i de rammede landene som lever med. Og den rammer daglig. Terror betyr nemlig også store vanskeligheter med å skaffe det daglige brød og medisiner for familien til for eksempel Fatma Nasser i Tataouine sør i Tunisia, som alltid har levd av turistene. Nå er området absolutt «no go». Terroristene er også en trussel for viltet i Afrika, som blir jaktet på av sultne kenyanere, når turistene uteblir. Illevarslende nok er også fattigdom en av årsakene til at flere blir ekstremister og terrorister.

Slik sett er også turistenes feriepenger viktige verktøy for skape en fredeligere verden.