Seil på øyhopping på Helgeland

– Mann over bord!

Skipper Aron Halfen har plutselig kastet en fender over bord, og det splitter nye mannskapet skal få den opp igjen fort som fy. Vi lærte hva vi skulle gjøre i en krisesituasjon som denne, for en liten time siden–men husker vi det nå? Én av oss holder blikket og pekefingeren rettet mot den hvite fenderen som forsvinner bak båten, en annen tar styringa og vender båten 180 grader, mens to andre går sammen for å kaste ut livbøye og fiske fenderen (altså den uheldige båtpassasjer) opp av det kalde vannet. Suksess!

Vi har løst den første oppgaven på vår sju dager lange seileferie langs Helgelandskysten. Men det står mange oppgaver igjen.

Les også: Visste du at reiseforsiking ofte kommer med aldersgrenser? 

Fredeligere kyst

Helgelandskysten er full av øyer, skjær, dramatiske fjell og vakre fjorder. Og regn i bøttevis, skal det vise seg. Mens debatten om hvor mange turister det er plass til i Lofoten raser hver sommer, er det roligere noen breddegrader lenger sør. Helgelandskysten er like vakker, men det er langt bedre plass, og mange flere øyer å seile forbi, over 6000.

En av de beste måtene å se kysten og øylivet på er selvfølgelig i båt.

Knutetrøbbel

Seiling er imidlertid ikke noen ferie for latsabber. I alle fall ikke med SeilNorge.

– Det er noe av poenget med turene våre, sier Emil Engebrigtsen, som startet selskapet sammen med fem andre for ni år siden.

Alle skal være med å seile aktivt, lære å vinsje, slå, krysse, knute båtmannsknopp, heise seil og legge til kai.

Det er mange helt uten seilerfaring med, men det går på et vis. Deltakelse og aktivitet er nøkkelord. Vi fisker til lunsj og går på tur mellom seilslagene.

Og hvis du er opptatt av å feriere på en klimavennlig måte, er det vanskelig å slå seiling.

– At det krever både innsats og tålmodighet, og at en spiller på lag med naturen, gjør deltakerne mer bevisste på hvordan en kan leve bærekraftig, tror Engebrigtsen.

Å legge til rette for bærekraftig turisme var dessuten et av formålene med å starte opp tilbudet.

Engebrigtsen er selv er skipper på en av båtene som seiler opp kysten, fra Brønnøysund til Svolvær, med et lengre stopp på Træna.

[ Les også: Lettgåtte utsiktstopper i Sør-Norge ]

Kalde bad

Øya Træna er mest kjent for den populære Trænafestivalen, som arrangeres hver juli, og som ligger høyt på lista over verdens mest utilgjengelige festivaler. Likevel finner rundt 4000 mennesker veien til de under 500 fastboende i havgapet hvert år. Træna er også et av Norges eldste fiskevær, og på naboøya Sanna har en funnet levninger av folk og fiskeredskaper som daterer helt tilbake til 1000-tallet.

– Hele Norges historie startet med fisket langs kysten. Nå snakker vi mest om olje, men det er båter, seil og torskeeksport som har bygd Norge, sier Emil Engebrigtsen.

Bratt læringskurve

Turen starter bra, med sol og vind fra siden, etter en times sikkerhetsgjennomgang. Vi prøver å huske babord til venstre og styrbord til høyre, hvilke tau som holder bommen oppe, hvilke som går til storseilet og forseilet. Det er mye tau. Men enda flere øyer, og det gjelder å holde blikket mot både sjøen rundt og appen Navionics, som i stor grad erstatter vanlige kart.

Fordelen med å seile innenfor de mange småøyene på Helgeland, er at de skjermer mot det store havet i vest. Her inne er det mildt og snilt. Underveis får vi til og med tatt et kaldt og kort bad, når vinden løyer bak en øy. Vi hopper fra fronten av båten, som fortsatt beveger seg, så det gjelder å få tak i båten eller tauet som er kastet ut.

Vi fortsetter mot den idylliske Holandsfjorden og Svartisen, som med sine 370 kvadratkilometer er Norges nest største isbre. Her tar noen en brevandring, mens andre rekker en tur opp Helgelandsbukken og i Tåkeheimen, før vi må tilbake ombord.

Tiner opp i Fleinvær

Der venter nye plikter.

– Du skal tyne vinden og fiske din egen mat. Bærekraftighet er jo et slit, humrer Engebrigtsen.

Særlig når vinden snur og de 35 nautiske milene, som kan ta noen korte timer på gode dager, blir til 16 timer i øsende regn og motvind fra nord. Vi jobber i skift, fire timer på og fire timer av fra Rødøy til Fleinvær. Flere blir sjøsjuke. En spyr opp dagens pastarett på dekk. I forsøket på å skylle vekk de bleke pastastrimlene, forsvinner vaskebøtta på sjøen.

Men innimellom lysner det, og fugletitteren om bord peker ut ærfugl, alke, sjøhest. Fugler jeg aldri har hørt om og neppe vil se igjen.

Vi kommer fram til Fleinvær til slutt, der komponisten Håvard Lund har bygd en drøm av et lite hotell, nær naturen. Og ikke minst med en badstue som raskt blir fylt opp av glade seilere.

Neste dag har vi lastet opp med sjøsyketabletter.

[ Les også:  Frukt-og siderruta i Hardanger ]

Mor og datter-tur

For det er ikke bare bare, når 50 mennesker med ganske varierende seilekunnskaper skal bo så tett og seile sammen i sju dager og netter. Noen har en gammel båtførerprøve liggende, andre har knapt satt sine bein i en båt. Felles for de fleste er nysgjerrighet og ønske om å lære mer om båt og hav.

Det var også grunnen til at Trine Aase (49) tok med seg datteren Telma Olivia Stensrud (17) på seiltur.

– Det var tøft innimellom, men en veldig bra opplevelse! Vi har lært mye om seiling i litt røffere terreng enn bare i indre Oslofjord. Det var også veldig sosialt og hyggelig å dra på tur med alle mulige forskjellige mennesker. Og ikke minst gøy å gjøre noe annerledes, sammen, sier Aase.

Sola dukker også fram etter hvert på Helgeland, og de modigste tar nok et lynraskt bad i den nordnorske sjøen.

Det får smilene fram, også hos lokalpatriot og guide Øyvind Gjersvik, som har drevet med ulike former for turisme langs Helgelandskysten i ti år, og som i år har fått hyre som skipper hos SeilNorge.

– Interessen for er stigende. Før stoppet folk innom Helgeland på vei til Lofoten. Nå kommer folk hit og blir, påpeker han.

Landskapet og fjellene er minst like spektakulære som hos den kjente storebroren litt lenger nord, mener han.

– Og perlene enda flere. Dessuten er det bedre plass på Helgeland. Mens Lofoten har større fiskevær og karakteristiske rorbuer, er fiskeværene mindre og mer spredt på Helgeland, sier Gjersvik.

Dagsavisen var invitert på prøveseilas av SeilNorge.

[ Les også:  Familieferie i Gøteborg ]

Sagnet om de syv søstre

Langs den 18.000 kilometer lange kysten mellom Brønnøysund i sør og Salten i nord ligger flere markante fjellformasjoner som har vist vei for sjøfarende fiskere og handelsfolk i århundrer. Det finnes også et sagn som forklarer hvordan de kjente fjelltoppene ble til. Hestmannen, den uregjerlige og egenrådige sønnen til kongen, Vågakallen i Lofoten, var på utkikk etter en kone. Da han så den vakre Lekamøya, som var ute og badet med syv søstre, døtrene til en annen mektig konge, satte han etter henne og søstrene, som flyktet så fort de kunne sørover. Etter en stund, omtrent midt på Helgeland, ved Alsten, ble de syv søstrene slitne og stoppet. Men Hestmannen hastet forbi dem–det var Lekamøya han ville ha. Så han fortsatte å jage henne sørover. Og hun var rask! Da Hestmannen forsto at han ikke kom til å ta henne igjen, spente han buen for å skyte henne. Men pilen ble stoppet av Sømnagubben, som reddet Lekamøya ved å kaste hatten sin i veien for pilen. Og fortsatt kan du se hullet etter den i Torghatten utenfor Brønnøysund. Lekamøya nådde helt ned til Nord-Trøndelag. Og i likhet med de Syv søstre, Torghatten og Hestmannen på øya Hestmona lenger nord, ble alle til stein da sola kom opp.