Eplekjekt i Ulvik

– Er det ikke åpent her, er det bare å ringe oss, oppfordrer eplebonde og siderprodusent Asbjørn Børsheim på Ulvik Frukt & Cideri.

Den tidligere rektoren kjøpte på begynnelsen av 2000-tallet en litt sliten gård i den vidåpne jordbruksbygda Ulvik, som bretter seg ut som et stort utpust under det snøflekkede fjellmassivet Vassfjøra.

Her har han plantet 30 mål med 20 forskjellige epleslag, og moreller, som nå siger i sirlige rekker ned mot Hardangerfjordens aller innerste nervetråder. Der blomstringen i mai måned kan få en hel japansk busslast til å gråte.

Nå har trærne vokst seg store og veltrimmede, med perfekt epleplukkefasong. Og gården presser mer enn 40 tonn epler i året.

– Mange av eplene er gamle sorter, som ikke er å få i vanlig handel, påpeker Børsheim, som driver gården sammen med kona Torbjørg Austrud.

[ Les også: Småby med storbysjarm - Bergamo ]

Like ulike som vin

Ute i på de bratte, sørvendte fruktmarkene suger gamle sorter som skotske James Grieve, Rød Torstein, Ripston og fruktige franske og engelske sidereplekart til seg både vestlandsregn og varmende, søte solstråler, sammen med nyere klassikere.

For trodde du at et eple var et eple, må du tro om igjen. Hver eneste sort har sin spesielle smak, karakteristikk og egnethet. Syre- og sukkerinnhold, fasthet og mengde tanniner avgjør hva slags skjebne de ulike slagene får – om de passer som konsumepler, eller om de skal syltes eller presses til ulike drikker. Noen sorter er fyldige, andre aromatiske, tørre, syrlige eller søte.

– I tillegg til sortens egne kvaliteter, spiller også ting som årgang, jordsmonn, innhøstings- og pressetidspunkt inn på smaken, forklarer Børsheim – som også må holde et vaktsomt øye med utviklingen i de moderne tankene.

Ulike typer sider og eplemost passer til ulike typer mat, og kan derfor godt erstatte hvitvin.

Gamle og nye favoritter

Det er mest nye klassikere som blir brukt til volumproduksjonen.

– Discovery er det perfekte koseeple. Saften har også god sødme, og er super til dessert og ost. Karin Schneider er en mild variant, som barna elsker. Aroma er en annen folkefavoritt, med en god balanse, som er flott til fisk og kjøtt, forteller eplebonden, og viser fram smått rødmende kart ute i åkeren.

– Mange besøkende spør også etter Gravenstein, som er velkjent fra mange gamle eplehager, og som vi fortsatt dyrker mye av her. Eplesorten kom fra Gråsten slott i Danmark til Hardanger i 1792 og var den mest dyrkede eplesorten på 1900-tallet i Hardanger og Norge, forteller Børsheim.

[ Les også: De beste opplevelsene i Sognefjorden ]

Perfekt mikroklima

Mikroklimaet gjør Ulvik spesielt velegnet for fruktdyrking. Solen reflekteres i fjorden, og gir fine temperaturer i de bratte, sørvendte hellingene.

– Det gir oss epler med høyt syreinnhold, derfor kan vi lage sider av vanlige konsumepler som Aroma og Gravenstein, forteller Børsheim, som fikk ideen med å begynne med siderproduksjon etter en studietur til sider- og calvadosprodusenter i Normandie i 2003.

Året etter startet han opp med Ulvik Frukt & Cideri og lager nå både eple- og fruktmost, eplesidereddik, saft og sider med ulik alkoholprosent.

Børsheim eksperimenterer også med nye fruktdrikker, som eplejuice blandet med aronia og svarthyll.

– Et fint alternativ til rødvin, påpeker han.

Nye siderhusregler

Fram til 2007 hadde han, som så mange andre bønder og fruktbønder i Norge, to jobber, men nå kan han fint leve av å være frukt – og drikkeprodusent.

– At loven ble endret i fjor sommer, slik at det nå er mulig å selge alkoholholdig fruktsider direkte fra gården, har betydd veldig mye for oss, og gjort det mulig for oss å ha en gårdsbutikk, påpeker han.

Men ikke la sideren bli liggende for lenge på hylla, når du har kjøpt den med deg hjem.

– Sider skal «drikkes før skolealder», pleier vi å si, humrer sidermakeren.

Sider har vært produsert i området i hundrevis av år, og «Sider fra Hardanger» er nå en beskyttet geografisk betegnelse, gjennom Matmerk.

[ Les også: Ville, vakre Utladalen ]

Siderrute

Ulvik Frukt & Cideri er en del av Frukt- og Siderruta i Ulvik, sammen med to gårder lenger ned i gata – Syse Gard og Lekve Gard. Alle har åpne gårdsbutikker, og tilbyr ulike former for servering, guiding og omvisning for turister. Nettverket er nå i finalen i konkurransen om å bli «årets lokalmatgründer». 

Sterke saker

Lekve produserer flere typer prisbelønt sider, som er basert på naturlig gjæring og eplesortene Gravenstein, Summerred og Aroma. Du kan få både  t

[ Les også: Slik finner du romantikken på ferieturen ]

Sylting og sånt

Midt imellom de to berusende gårdsutsalgene ligger flotte Syse Gård, der tre generasjoner er i full sving med alt fra tynning på frukttrær, til sylting, safting, hermetisering og røkting – og etter hvert røyking – av gårdens 70 sauer og 100 lam.

Her er det både en meget velfylt gårdsbutikk, der du kan fråtse i friske og hermetiserte frukter, samt hjemmelaget syltetøy, saft og chutneyer av blant annet eple, plomme, bringebær og pære, og speket fenalår, røkt lammekjøtt og spekepølser av sau og gris.

– Snurreeplene våre i sukkerlake er en av kundene våres favoritter, forteller den driftige gårdsfrua Gro Tveit, om også har begynt å brygge kornøl.

Smakebiter av godsakene kan du få i den luftige kafeen i andre etasje, med fabelaktig utsikt. Måltider må imidlertid ofte bestilles på forhånd.

Eller ta deg en hjemmelaget is ute på gårdsterrassen, som er svært populær når sola titter fram.

Economuseum

– Vi ville ha en levende gård. Og et sted der folk kunne finne roen og lære mer om de gamle tradisjonene, forteller Tveit.

Syse gård kan nemlig også titulere seg som et «economuseum». Det vil si en arbeidende håndverksbedrift med fokus på kvalitet og autentiske tradisjoner, som tar vare på og formidler tradisjonell kunnskap til kommende generasjoner – og turister.

– Vi prøver å vise hva vi faktisk kan lage på en gård, og bruker alle råstoffene her. Sauene får restene av eplepressingen, forteller Tveit, som gjerne formidler gode tips og hermetiseringstriks til folk som kommer på besøk.

[ Les også: Overnatt i en vintønne på Nordens nordligste vingård ]