Gamle advarsler om fisk i kriserammede Oslofjorden

Nylig kunne Dagsavisen fortelle om et omfattende fritidsfiske i Oslofjorden. I løpet av ett år landet fritidsfiskere anslagsvis 790.000 makrell. De fisket også titusenvis av sei, lyr og torsk, og dessuten 17 andre fiskeslag.

Samtidig fortsetter utslippene til Oslofjorden fra kommunale avløp og jordbruket, og marin forsøpling og miljøgifter gjør vondt verre, ifølge «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord», en tiltaksplan fra Klima- og miljødepartementet.

«Den negative trenden må snus slik at man unngår uopprettelige konsekvenser», påpekes det der.

Likevel kunne Dagsavisen nylig fortelle om 65 virksomheter i nedbørsfeltet til Oslofjorden, som fortsatt har tillatelse til å slippe ut alt fra kvikksølv og bly til arsen og olje.

Fisken i Oslofjorden svømmer dermed i mer enn bare saltvann.

Advarsel om torsk

De som primært jobber for å sikre oss som bor i Norge trygg mat, er Mattilsynet. Dagsavisen har derfor stilt Mattilsynet følgende spørsmål:

• Er det trygt å spise fisken i Oslofjorden?
• Kan man spise så mye fisk fra Oslofjorden som man har lyst til?
• Bør man unngå noen arter?

Mattilsynet svarer følgende i en e-post:

«Det er et fiskeforbud i Oslofjorden som folk må respektere (Forbudet gjelder torsk og ble innført i 2019, journ. anmrk.).»

«Mattilsynet har over en lengre tid (sist oppdatert i 2015), hatt en advarsel om torsk fisket i Indre Oslofjord, det vil si innenfor Drøbak», skriver tilsynet videre.

«Får du en torsk på kroken i dette området som du ikke kan slippe ut igjen fordi den er for skadet, bør ikke gravide, ammende og små barn under fem år spise den. Det er fordi torsk i dette området kan inneholde kvikksølv over anbefalt nivå.»

«Mattilsynet advarer også mot å spise blåskjell fra Oslos indre havneområde på grunn av forhøyede verdier av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH).»

Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)

– Prioritere ressursene

I den samme e-posten opplyser Mattilsynet at advarslene knyttet til torsk og blåskjell «er basert på undersøkelser Havforskningsinstituttet gjorde i perioden 2013-2015.»

– Hvorfor har ikke Mattilsynet sørget for nye undersøkelser av fisken i Oslofjorden siden den gang?

«Havforskningsinstituttet undersøker ulike fjorder på oppdrag fra Mattilsynet. Vi må prioritere ressursene våre, og får ikke undersøkt alle fjorder eller en fjord flere ganger på kort tid», svarer Mattilsynet i en ny e-post til Dagsavisen.

«Det tar også gjerne litt tid før tilstanden med miljøgifter endrer seg, og det er derfor ikke nødvendigvis hensiktsmessig med undersøkelser med korte tidsintervaller», fortsetter Mattilsynet.

– Tilsier ikke blant annet det som framkommer av tiltaksplanen for Oslofjorden, at innholdet av ulike stoffer i fisk i fjorden burde blitt undersøkt på nytt?

«Vi har ikke prioritert nye undersøkelser av Oslofjorden, men det kan bli aktuelt å gjøre nye undersøkelser litt lenger fram i tid for å vurdere om grunnlaget for rådene fremdeles er gjeldende», svarer Mattilsynet.

Les også: Når nordmenn byr på seg sjæl: Trender på Tinder

Fant mange stoffer

Undersøkelsene som Havforskningsinstituttet gjennomførte i perioden 2013-2015, førte til rapporten «Sjømat i Oslofjorden – uønskede stoffer i torsk, makrell og taskekrabbe».

Her framgår det at forskere ved Havforskningsinstituttet sjekket prøver av torskefilet og torskelever, makrellfilet, samt klokjøttet og brunmaten i taskekrabbe fra Oslofjorden.

Dette var de aktuelle stoffene forskerne så etter: Arsen, bly, kadmium, kvikksølv, dioksiner, furaner, PCB, bromerte flammehemmere, PFAS, PAH og pesticider – giftstoffer som benyttes for å kontrollere både planter og insekter.

Dette er noen av funnene:

• Fem av 55 enkeltanalyser av krabbekjøtt viste konsentrasjoner av kvikksølv over EU og Norges grenseverdi.
• 7 prosent av torsken hadde konsentrasjoner av kvikksølv over nivået der Mattilsynet normalt velger å advare sårbare befolkningsgrupper.
• Konsentrasjonen av PCB6 i torskelever var over grenseverdien i alle prøvene.
• Det var høye konsentrasjoner av kadmium i krabbebrunmat.
• Arsen hadde høyest konsentrasjon i klokjøtt av krabbe.
• Konsentrasjonene av dioksiner, furaner og dioksinlignende PCB var høyest i torskelever og deretter krabbebrunmat.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

– Ikke oppdaterte data

Dagsavisen har kontaktet en av forskerne som utarbeidet rapporten om uønskede stoffer i sjømat i Oslofjorden for snart ti år siden, og stilt vedkommende blant annet følgende spørsmål:

• Er det grunn til å tro at situasjonen fortsatt er den samme i Oslofjorden?
• Kan det ha skjedd endringer til det bedre eller til det verre for sjømat i Oslofjorden?
• Ville du hatt motforestillinger mot å spise makrell, torsk, lyr, sei eller andre fiskeslag fra Oslofjorden?

Vedkommende forsker har sendt disse spørsmålene videre internt i Havforskningsinstituttet, og Dagsavisen har derfor i stedet fått svar fra Monica Sanden, forskningssjef i Seksjon for fremmed- og smittestoff i Avdeling sjømat, ernæring og miljøtilstand i Havforskningsinstituttet.

– Havforskningsinstituttet har overvåket kystnære strøk inkludert fjorder og havner på oppdrag fra Mattilsynet. Vi har ikke oppdaterte data fra Oslofjorden etter 2015, skriver Sanden i en e-post til Dagsavisen.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Viser til Mattilsynet

Det har derimot Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

– NIVAs undersøkelser av torsk i Oslofjorden inngår i det nasjonale miljøovervåkingsprogrammet «Miljøgifter i kystområdene» (MILKYS) til Miljødirektoratet.

Det opplyser seniorforsker og prosjektleder for dette overvåkingsprogrammet, Merete Schøyen i NIVA.

– Vi måler både metaller og organiske miljøgifter i blåskjell, torsk, snegl og ærfugl. Formålet med overvåkingen er å vise nivåer, trender og effekter av miljøgifter, forteller Schøyen.

– NIVA har overvåket torsk i Indre Oslofjord siden 1984, og i ytre Oslofjord ved Tjøme siden 1981, og ved Hvaler siden 2012, tilføyer hun.

– Hva har dere funnet ut?

– Våre nyeste rapporterte resultater er fra 2022. I indre Oslofjord har det vært økende nivåer av kvikksølv i torskefilet siden 1984 og stabilt høyt nivå de siste ti årene. I Ytre Oslofjord har det vært avtakende nivåer av kvikksølv i torskefilet de siste ti årene ved både Tjøme og Hvaler, svarer Schøyen.

– I blåskjell ved Gressholmen (nær Oslo sentrum, journ. anmrk.) har det vært økende nivåer av bly, krom og nikkel både siden 1984 og de siste 10 årene.

– Er det trygt å spise ulike typer fisk fra Oslofjorden?

– I fisk måler vi kun miljøgifter i torsk. Det er Mattilsynet som eventuelt advarer mot å spise sjømat, svarer Schøyen.

Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)

– Økende nivåer

I 2019 gjorde Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) en risikovurdering av kvikksølv i fisk.

«De som har et vanlig fiskekonsum og som spiser de vanligste fiskeartene, ligger under tolerabelt ukentlig inntak for kvikksølv. De som spiser mer enn én porsjon fisk i uka av de fiskeartene som ofte har høy kvikksølvkonsentrasjon, eller fisk som er fanget i forurensede områder, kan ha en eksponering som overskrider tolerabelt ukentlig inntak», konkluderte VKM.

– Det er vanlig med kvikksølv i fisk i både ferskvann og sjøvann, opplyser Merete Schøyen i NIVA.

– Kvikksølv oppkonsentreres i næringskjeden, slik at det er mer kvikksølv i større torsk enn i små. Noen av torskens byttedyr kan være krepsdyr, skjell og mindre fisk.

– Gjennom mange år har det vært økende nivåer av kvikksølv i ferskvannsfisk i Norge, som følge av mange år med langtransportert tilførsel av kvikksølv via nedbør. I de senere årene har det også blitt høyere nivåer av kvikksølv i torsk flere steder langs kysten, fortsetter Schøyen.

– En mulig forklaring kan være klimaforandring med økte nedbørmengder og utvasking av partikulært materiale og humus til vassdrag og sjø. Dette kan ha medført økt tilførsel av kvikksølv og økt tilførsel av organisk materiale. Mer organisk materiale kan framskynde dannelse av metylkvikksølv, som kan bli tatt opp i næringskjeden.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

– En av de farligste

«Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til», opplyser Miljødirektoratet på sine nettsider.

«Eksponering for selv lave konsentrasjoner av kvikksølv kan forårsake alvorlige helseproblemer, og utgjør en trussel for foster og barns utvikling. Kvikksølvforbindelser kan også gi alvorlig skade på nerve-, fordøyelses- og immunsystemet, i tillegg til lunger, nyrer, hud og øyne», skriver Miljødirektoratet videre.

Av direktoratets nettsider framgår det også at nivåene av kvikksølv i torsk fra Indre Oslofjord «økte i perioden 1985-2020», men at de fortsatt er «langt under omsetningsgrensen på 0,5 milligram per kilo i torsk som er 50 centimeter lang.»

Den seneste undersøkelsen som Havforskningsinstituttet har gjort av sjømat fra havner og fjorder, gjaldt områder i Bergen, Kragerø, Grenland og Ålesund, i perioden 2019–2021. Da ble det lett etter en lang rekke med stoffer i torsk, taskekrabbe og brosme. Det ble blant annet konstatert konsentrasjoner av dioksiner, PCB og kvikksølv som lå over EU og Norges grenseverdier, flere steder.

Les også: Kronisk nyresyk: Da Wenche fikk en ny nyre endret alt seg

– Nye grenseverdier

– Internasjonalt jobbes det med strengere grenseverdier for en rekke miljøgifter – som PFAS. Kan det tilsi at konsentrasjoner av ulike miljøgifter som har vært regnet som «trygge», i fisk, ikke lenger er å betrakte som det?

– For PFAS kom det nye grenseverdier i januar 2023 for summen av fire PFAS, svarer forskningssjef Monica Sanden i Havforskningsinstituttet.

– Det er økende krav fra internasjonale myndigheter om at metodene skal bli betre, og Havforskningsinstituttet har jobbet mye med dette i våre referanselaboratorier.

– I mai/juni publiserer vi på oppdrag fra Mattilsynet, nye PFAS-data med ny metode for blant annet villfisk og oppdrettsfisk, kan Sanden også opplyse.

Globalt finnes mer enn 10.000 PFAS-varianter, ifølge Miljødirektoratet, og Norge har ønsket å forby alle sammen. Disse perfluorerte stoffene er blitt brukt i over 50 år i alt fra kosmetikk, maling og rengjøringsprodukter, til impregneringsmidler for tekstiler og brannslukningsskum. De kan ha flere negative helseeffekter, blant annet for immunsystemet.

Miljødirektoratet opplyser at det er funnet høye nivåer av PFAS-er i abborlever fra Tyrifjorden og Randselva. Mattilsynet advarer derfor mot å spise fisk herfra, og også fisk fra ferskvann og vassdrag i nærheten av flyplasser.

PFAS-er er likevel bare toppen av den berømmelige kransekaka. Kjemikalieregelverket Reach, som er opprettet av EU, omfatter nå 325 stoffer som gir stor grunn til bekymring og som derfor er oppført på den såkalte kandidatlista. Det kan innebære forbud mot bruken eller restriksjoner i bruken av disse stoffene etter hvert, i likhet med mange andre stoffer som allerede er blitt stemplet som farlige.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Ordfører: – Tror ikke Norge skjønner hvor ille det egentlig er (+)