Tom Arheim og andre Vespa-entusiaster ønsker publikum velkommen til Det Norske Vespa Scootermuseum på Fornebu hver søndag. FOTO: Vidar Ruud/NTB scanpix

Museum for entusiaster

Takket være lokale entusiaster kan norgesferien by på mange alternative museumsopplevelser.

– Det finnes bare to Vespa-museer i Europa: Her på Fornebu, og i Pontedera i Italia, sier Tom Arheim stolt, mens han viser fram pokaler, plaketter, scootereffekter og gamle scootermodeller på Det Norske Vespa Scootermuseum.

Som mangeårig medlem i Vespa Club Old Boys og ivrig Vespa-entusiast sto Arheim for noen år siden med langt flere scootere enn garasjeplass.

– Hjemme sto det scootere overalt. Da jeg og fire andre entusiaster fikk muligheten til å leie lokaler i Gamle Fornebu Kultursenter, kom ideen om å lage et museum, forteller han.

Hver søndag kan publikum oppleve et tjuetall ulike Vespa-modeller, lære om Vespaens historie og se verkstedet der gamle Vespaer skrus med kjærlig hånd. Her er ingen ansatte – Arheim og de andre entusiastene står selv for billettsalg, registrering, omvisning og utstillingsdesign. Inngangsbilletten koster hundre kroner, og kaffe er inkludert i prisen.

LES OGSÅ: 25 tips til Norgesferien

For enhver smak

Løser du billett på Gamle Fornebu Kultursenter, gjelder den ikke bare for ett, men tre museer. Vegg i vegg ligger nemlig Det norske barber-, frisør- og parykkmuseum, startet av frisør Erik Ruhs. Og bortenfor der igjen finner du nok et museum med Arheim blant initiativtakerne.

– For fire år siden arrangerte vi italienske dager her, hvor vi blant annet viste fram italienske biler. Da kom ideen om et museum med flere rullende framkomstmidler enn bare Vespaer, forteller han.

Sammen med andre bilentusiaster startet han «Kultur på Hjul», et museum hvor du kan oppleve alt fra Lysells sportsbil-prototyp produsert på Fornebu, til modelljernbane, tråsykler og biler for barn. Noen av gjenstandene er donert til museet, andre er der til låns. For øyeblikket er noen av utstillingsobjektene til og med til salgs.

– Jeg pleier å si at her på Fornebu har vi noe for alle: Vespaen trekker både de unge og de gamle som hadde Vespa i sin ungdom. Frisørmuseet trekker damene, mens barna løper bort til modelljernbanen, forteller han.

LES OGSÅ: Ta feriesjekken!

Privatdrevne museer

Ifølge generalsekretær i Norges museumsforbund, Liv Ramskjær, er det fritt fram for dem som ønsker å starte et museum.

– Museum er ingen beskyttet tittel. Det er mange eksempler på institusjoner eller privatpersoner som har fylt et rom eller en krok med gjenstander og kalt det et museum, forteller hun.

Vil man bli medlem av Norges museumsforbund må man imidlertid oppfylle ICOMs museumsdefinisjon (International Council of Museums). Den stiller krav om faglig profesjonalitet knyttet til bevaring, innsamling, formidling og forskning.

– Vi har et stort spenn av medlemmer, fra de største museene til de minste. Men vi avviser noen søkere som ikke oppfyller kriteriene satt i våre vedtekter, sier hun.

Enkelte av medlemmene er likevel museer drevet av frivillige, slik som Den Norske Frimurerordens Museum og Bergens Tekniske Museum. Tom Arheim er nemlig ikke den eneste privatpersonen som har latt egen samleglede legge grunnlag for et nisjemuseum. Mest kjent er kanskje småflaskemuseet til forretningsmannen Christian Ringnes.

Ringnes var sju år gammel da han begynte å samle på småflasker som faren tok med hjem fra sine forretningsreiser i utlandet. Etter et langt liv med flaskesamling, havnet samlingen i 2003 i The Mini Bottle Gallery i Kirkegata i Oslo, der publikum er velkomne til å ta en titt.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Norges minste

Det kan ligge mye god reklame i å være liten, og flere museer hevder å være Norges minste.

Vil du selv sjekke hvem som er aller minst, kan du ta turen til Sogn hagekolonis museumshytte «Triveligheta». Den fem kvadratmeter store hytta er den eneste kolonihytta i Oslo som er over hundre år gammel. Eller du kan oppsøke samferdsels- og kommunikasjonsmuseet i Fjærland, som består av en telefonkiosk og en nedlagt bomstasjon. En annen mulighet er Thetamuseet. Det består av kun ett rom, et rom som var brukt av den norske motstandsbevegelsen.

Av andre nisjer kan kanskje museet som tar for seg kunstig sædoverføring i norsk avlsarbeid, friste? Eller en smak av lutefiskens historie?

Lukrativt er det imidlertid ikke å drive nisjemuseum.

– Vi har mer i husleie enn i billettinntekter, sier Arheim.

– Men det er jo en hobby. Det er hyggelig å vise fram det man engasjerer seg i. Og alltid artig når noen kommer inn og peker: «Den der! Den der hadde jeg da jeg var ung».

LES OGSÅ: 24 bøker for lange sommerdager

(NTB Tema)