Ana Maria jobber som stuepike på Hotel D´Angleterre i København, studerer litteratur og skriver på en roman på fritiden. NB! ORIGINALBILDENE ER BESKJÅRET FOR Å FÅ PLASS I BILDEKARUSELLEN

De usynlige hotellenglene

De er de usynlige, de magiske hendene. Som sørger for vakre håndklesvaner på sengen din, glatter ut krøllete lakener og fjerner buser, snørrfiller og kjønnshår. Så du kan drømme søtt.

De er vaskeklutenes vidunderlige virvelvind. Som puffer opp putene, bretter buksene dine og støvsuger tåneglrestene. Det er de som fisker ut hårballene dine av sluket og skyller bort tannkremspyttet ditt. De er de som har sett flere mystiske flekker på lakenet enn du har sett verdenskart.

Det er de som svinger toalettbørster, svabre og tunge bøtter med bøyd rygg og heist nakke. De som kommer lenger inn i noen av dine personlige intimsoner, enn selv din nærmeste familie.

Det er også de som sannsynligvis har sett flere nakne menn enn noen vanlig gjennomsnittskvinne. Ved uhell, eller «hendige uhell».

De er de som aldri vet hva som venter bak den lukkede døren. Berusede bøller, elskende par, oppkast, totalt kaos, selvmordsforsøk – eller en hyggelig konvolutt med en ekstra bonus oppi.

Framtidens hotelldirektør

De er Ana-Maria fra Romania, som holder på med bachelorgraden i hospitality management og skriver på en roman på fritiden, som jobber som stuepike i Danmark. Målet er å bli hotelldirektør.

De er svenske Camilla, som har vasket opp spy og restaurert nachspiellugarer på danskebåten i mer enn 20 år, som elsker å kjøre motorsykkel og drømte om å bli helikopterpilot.

De er legestudenten Anita fra Latvia, som hvert år skifter sommerdyner i Skagen. De er Vera fra Spania, som måtte avslutte medisinstudiet i hjemlandet på grunn av finanskrisen, og ta seg en stuepikejobb på hotell i Tyskland. De er mødre, fedre, enker, bestemødre.

Og de er Hannah Mandarsy fra Sierra Leone, som har jobbet som stuepike på Grand Hotel i Oslo i mer enn 22 år. Og renser opp rommet ditt – men også, om du stopper opp og smiler til henne, garantert også hjertet ditt. Mer om henne senere.

45 stuepiker

De er alle å møte på Gran Hotel fram til 31. desember – i bildeform.

– Jeg fikk ideen til fotoprosjektet på en workshop i Roma i 2012, da jeg først begynte å ta bilder av menneskene i uniform, som var overalt. Men så gikk jeg rett på stuepiken Cinzia på vei til frokost. Jeg spurte henne om jeg kunne ta et bilde av henne. Hun ble veldig overrasket, og spurte: «Hva? meg?», forteller fotograf Hilde Carling, som for tiden viser portretter fra kunstfotoprosjektet «Please do not disturb» på Grand Hotel i Oslo.

Gjennom fire år har hun tatt bilder av 45 stuepiker på 18 hoteller i 14 byer i sju land. På jobb – og privat.

– Jeg ble nysgjerrig på hvem disse menneskene, som ofte er så usynlige for oss, egentlig er. Hvor kommer de fra? Hvorfor har de valgt dette yrket? Og ikke minst, hvordan forholder vi oss til dem, og til mennesker i uniform? Hvor sterk betydning har kultur og sosial rang i vårt møte med andre? sier Carling.

Les også: Stuepikenes oppreising

Yrkesstolthet

Men selv om stuepikene står på noen av de nederste trinnene på både den sosiale rangstigen og lønnsstigen, med et av verdens mest fysisk mest krevende og skadeutsatte yrker, i en bransje der arbeidsgiverne ofte blir beskyldt for å drive rovdrift på personalet, er det ikke lidelseshistorien Carlings har fotografert og fokusert på. Tvert imot.

– Dette er en hyllest til stuepiker verden rundt! Mange av dem jeg har snakket med og fotografert har en enorm yrkesstolthet og takknemlighet overfor arbeidsgiveren som ga dem en sjanse, selv om de i mange tilfeller ikke kunne språket eller hadde adekvat utdanning i bagasjen, sier Carling.

Elsker jobben

En av dem er herlige Hannah Mandarsy, som kom til Norge fra Sierra Leone for mer enn 22 år siden. Nesten 66.000 sengetøyskift senere, elsker hun fortsatt jobben sin som stuepike på Grand Hotel i Oslo.

– Men man må sørge for å ha en sterk og balansert kropp for å tåle de fysiske utfordringene, og et åpent sinn som gjør at deg flink til å ta ting som det kommer, enten det er bra eller dårlig. Og så må man alltid tenke positivt, og gi god energi, selv om gjestene ikke alltid smiler eller hilser tilbake, sier den energiske kvinnen.

Og røper at det også har vært mange morsomme historier og episoder ved hotellet gjennom alle årene, som ikke egner seg på trykk.

Les også: Fire herlige førjulsbyer

Kulturendring

Grand Hotel er i ferd med å avslutte en stor renoveringsprosess, noe som også gjenspeiles i personalpolitikken.

– Det har også vært en kulturendring på hotellet her, forteller den erfarne renholderen, som har ansvar for å rengjøre 16 rom om dagen.

Hun påpeker at mens det før var et strengt hierarki på det fornemme hotellet, er omgangsformen nå mye romsligere.

– Vi er som en stor familie her nå. Stuepikene blir også tatt med og lyttet til nå, mener hun bestemt.

Du må ikke rydde

– Stuepikene er jo førstelinjefolkene, de som møter gjesten og sørger for at rommet ser bra ut. Renslighet kommer som regel på andre eller tredjeplass over hva gjester rangerer som viktigste faktorer ved et hotellopphold. Derfor er det viktig at de er happy, slik at de gjør en god jobb, at påpeker Angelica Montez de Oca, som er kommersiell direktør på hotellet.

Hun vil heller ikke rette noen pekefinger til lesere som nå kanskje sitter og har bitte litt dårlig samvittighet for å ha løpt fra det totale kaos.

– Jeg vet hvor hardt stuepikene jobber, så jeg er selv ganske nøye med hvordan jeg etterlater rommet før jeg går. Men når folk er på ferie, er jo ofte litt av vitsen å slappe av og la ting ligge. Så vi forventer absolutt ikke at alle etterlater seg superryddige rom, altså, beroliger hun, og røper at folk glemmer igjen det utroligste, alt fra store pengesummer til voksne menn som har hatt med seg teddybjørner.

Se meg

Tellekanter på slipsene forventer ikke Hanna heller.

– En god gjest er en som hilser og sier «Hei» og «Ha en fin dag»! er hennes kontante svar.

– At å føle seg sett, er det viktigste, er også den tilbakemeldingen jeg har fått fra de andre stuepikene i prosjektet, istemmer fotograf Carling, som imidlertid innrømmer at hun er ganske rystet over hvordan mange av oss går ifra hotellrommet.

– Jeg har gjennom prosjektet fått være med inn på mange rom, og det har vært veldig interessant, sier hun, og forteller at noen av stuepikene tar opptil 80 senger på et skift.

Bør du tipse?

Mandarsy synes selvsagt det er hyggelig med tips. Men hun er krystallklar på at det er helt opp til hver enkelt om de ønsker å gi det.

– Du skal gjøre det du føler for! sier hun, og understreker at hun gjør en like god jobb uansett om det ligger en bonus der eller ikke.

Les også: Her får du Norges beste hotellfrokost

Ikke glem stuepiken:

Her er det opp til deg om du vil tipse stuepikene: England, Kypros, Australia, Belgia, Norden, de baltiske landene, Polen, Nederland, Japan, Kina, De forente arabiske emirater, Singapore, Sveits. (Kilde: Nettavisen)

I disse landene er det forventet at du skal tipse stuepikene: USA, Frankrike, Hellas, Canada, Italia, Irland, mesteparten av Latin-Amerika, Kroatia, India, Malta, Marokko, Portugal, Russland, Spania, Sør-Afrika, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Thailand. (Kilde: Nettavisen)

Å gi tips er aldri feil! Selv om det ikke er forventet at du legger igjen tips, kan det være både hyggelig – og smart. Da er sannsynligheten større for at de gjør en skikkelig god jobb!

Hvor mye bør du tipse? Én dollar eller én euro er vanlig minstestandard. I mange høyinntektsland (som USA) og på dyrere hoteller kan det være vanlig å gi helt opp til 5 dollar/euro i tips per natt.

Gi tips hver dag, ikke bare på slutten av oppholdet! Det er ikke alltid at det er samme person som utfører renholdet på rommet ditt!

Legg gjerne tipsen i en konvolutt eller på en hyggelig lapp, der du sier «thank you for cleaning my room», slik at stuepikene skjønner at pengene er ment for dem. Eller legg det under hodeputen.

Rydd unna det verste rotet, slik at det blir enklere for stuepikene å gjøre en god jobb. Du kan for eksempel ikke forvente at vasken blir vasket skikkelig om all sminken din ligger spredd utover.

Husk å sette ut «Do not disturb»-skiltet om du vil ha en lat – og privat – formiddag i sengen. Ellers kan du fort risikere å bli dagens morsomme «naken mann»-historie i hotellunsjen …

Legg verdisaker, iPader og laptoper i safe eller låst koffert. Det har vært oppdaget eksempler på at enkeltstënde hotellmedarbeidere har snoket i gjestens saker rundt i verden.