Verden

Vil ha mer oppmerksomhet om tuberkulose: – Det er en lavstatus-sykdom

I 2019 døde over 1,4 millioner mennesker av tuberkulose, like mange som så langt har mistet livet på grunn av korona. Men tuberkulose rammer først og fremst verdens fattigste.

A doctor (L) checks the chest X-ray of a patient in the tuberculosis (TB) department of the government-run Osmania General Hospital in Hyderabad on October 30, 2019. - Scientists said October 29 they are closing in on a vaccine for tuberculosis, the world's deadliest infectious disease that claimed some 1.5 million lives last year. (Photo by NOAH SEELAM / AFP)

Over 1,4 millioner mennesker døde av tuberkulose i fjor. Eller én person hvert 22. sekund, ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Det er verdens dødeligste infeksjonssykdom, men likevel får den ikke mye oppmerksomhet.

– Dødstallet er stabilt dårlig. Det er et helseproblem som er veldig oversett, og det var det også lenge før korona, sier Øyunn Holen, feltarbeider for Leger Uten Grenser og spesialist i infeksjonsmedisin ved Diakonhjemmet sykehus.

Så langt i år har over 1,4 millioner dødd av korona. Holen sier koronatallene er en viktig grunn til at flere også bør bry seg om tuberkulose. 

– Jeg sier ikke at man ikke skal bry seg om covid, men det sier kanskje mer om hvor underbehandlet og hvor lavt fokus tuberkulose har hatt i mange år. Like mange dør av tuberkulose hvert eneste år som av korona i år, og de får ikke noe oppmerksomhet, sier hun til Dagsavisen.

Les også: Koronavaksine klar til jul? Slik står racet nå, og dette må til for å lykkes (+)

Rammer de fattigste

Holen trekker fram flere mulige forklaringer på hvorfor tuberkulose-dødstallene ikke går noe særlig nedover, selv om det finnes effektive medisiner og gode tester. Den første er at sykdommen først og fremst rammer verdens fattigste.

– Det er ikke et problem i vår del av verden. Det gjør at det forskes lite på medisiner og gode tester. Og i fattige land er det et problem for de fattigste i disse samfunnene, ikke middelklassen, sier hun.

En annen forklaring er at sykdommen har vært over hele verden i flere hundre år. 

– Det er ikke noe nytt. Vi hadde mye av det i Norge også for 100 år siden. I fattige land har de vent seg til det. Det er heller ikke en sykdom som dreper fort, man blir langsomt sykere og sykere, fortsetter Holen, og sier folk kan gå både måneder og år med tuberkulose.

FILE - This March 1931 file photo shows ampules of the BCG vaccine against tuberculosis in a laboratory at the Institute Pasteur in Paris, France. Dec. 2, 1947 file photo. Scientists are dusting off some decades-old vaccines against TB and polio to see if they could provide stopgap protection against COVID-19 until a more precise shot arrives.  (AP Photo/Alfred Eisenstaedt)

Vaksine mot tuberkulose (BCG) var lenge obligatorisk i Norge. Siden 2009 inngår den bare i vaksinasjonsprogrammet for barn med foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose. Foto: Alfred Eisenstaedt/AP/NTB

Les også: Barn får ikke livsviktige vaksiner: – Vi trodde disse sykdommene hørte fortida til

La fram rapport

Leger Uten Grenser har sammen med Stop TB Partnership nylig lagt fram rapporten «Step Up for TB» (TB er en forkortelse for tuberkulose). Årets utgave har tall for 37 land, som sammen står for 77 prosent av anslåtte tuberkulose-tilfeller på verdensbasis.

– Det er en lavstatus-sykdom. Det er det denne rapporten går ut på. Selv om det finnes medisiner og nye diagnostiske hjelpemidler, er det mange lav- og mellominntektsland som ikke setter i verk nye gode behandlingsrutiner og bruker nye medisiner, sier Holen.

In this photo provided by the United Nations, Amina Mohammed, Deputy UN Secretary General, is seen on the monitor at lower left, delivering a message at an event entitled "Progress and Multisectoral Action towards Achieving Global Targets to End TB" at United Nations headquarters, Thursday, Sept. 23, 2020. (Loey Felipe/United Nations via AP)

FNs visegeneralsekretær Amina Mohammed (på skjermen nede t.v.) talte på et arrangement om hvordan få en slutt på tuberkulose i september i år. Foto: Loey Felipe/AP/NTB

Leger Uten grenser ber myndighetene verden over om å få fortgang på både testing, behandling og forebygging av tuberkulose. 

«Det er håp i kampen mot TB», konkluderer rapporten, men da må land ta tak og sørge for at de følger retningslinjene fra WHO. FNs bærekraftsmål går inn for at epidemiene av blant annet tuberkulose skal stanses innen 2030.

Les også: Norsk bistand går nye veier: Vil gi fattige penger rett i hånda (+)

Hiv og tuberkulose

Somalia og India er blant landene med høy forekomst av tuberkulose. Også land der mange i befolkningen lever med hiv har høy andel smittede, forklarer Holen.

Når et menneske smittes med tuberkulose kan det skje tre ting, avhengig av den personens immunsystem. Man kan bli syk, eller kroppen kan bekjempe bakterien. Har du et godt immunforsvar blir du ikke syk, men hvis du er underernært er forsvaret dårlig.

Men kroppen kan også kapsle inn bakterien.

– Den blir liggende der, litt sovende i kroppen. Man er ikke syk eller smittsom, sier Holen.

Hos et mindretall slår bakterien ut seinere. Det kan skje hvis immunsystemets funksjon av en eller annen grunn blir dempet, for eksempel hos eldre eller hvis en person får en hiv-infeksjon.

– Derfor henger hiv og tuberkulose nøye sammen. Men for de fleste med normalt immunforsvar forblir bakterien bare i kroppen, fortsetter Holen.

Les også: Jobber for at livsviktige vaksiner ikke skal bli nedprioritert under pandemien

Nye utfordringer

Koronautbruddet kan få alvorlige følger også for kampen mot tuberkulose. WHO frykter pandemien vil reversere framgangen de har sett de seinere årene, blant annet tilgangen til behandling, og at ytterligere 400.000 mennesker kan dø av tuberkulose i 2020. 

Som Dagsavisen har skrevet tidligere, er vaksinasjonsprogrammer i mange land stanset på grunn av pandemien. Flere vegrer seg også for å oppsøke helsehjelp fordi de er redde for å bli smittet av koronaviruset.

A child is weighed on a scale before being administered the tuberculosis and polio vaccines at an integrated services post in Banda Aceh on August 11, 2020. (Photo by CHAIDEER MAHYUDDIN / AFP)

Et barn veies før tuberkulose- og poliovaksinering i Indonesia. Foto: Chaideer Mahyuddin/AFP/NTB

– Som med mange andre helsetilbud blir tilbudet til tuberkulosepasientene skadelidende under koronapandemien. Testkapasiteten går ned, og laboratorier brukes for å teste for korona. Helsetjenester blir fullstendig overbelastet, sier Holen.

Framover er viktig å ha to tanker i hodet på en gang, og ikke legge ned alt som handler om noe annet enn korona, mener hun.

– Jeg skjønner at det ikke er et ekstra gir tilgjengelig for tuberkulose akkurat i år, men hold i gang de programmene som finnes. Blir det avbrutt kommer vi helt ut av rutinene, og det blir en kjempejobb å bygge det opp igjen.

Les også: – Helsesystemet var allerede på felgen før korona

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander

Journalist