Mange husker turene til helsestasjonen på skolen, hvor man fikk en cocktailmiks av vaksiner sprøytet inn i armen.
Men visste du at flere av disse ikke holder livet ut?
Folkehelseinstituttet anbefaler å friske opp flere av vaksinene hvert 10. år.
Dette gjelder vaksiner mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio.
Kan være livsfarlig
Men hva skjer om du ikke er vaksinert mot dette?
– Dette er en viktig vaksine som gir god beskyttelse mot de fire sykdommene stivkrampe, difteri, kikhoste og polio. Oppfriskingsdose er nødvendig fordi beskyttelsen avtar med årene, sier Are Stuwitz Berg ved Folkehelseinstituttets avdeling for smittevern og vaksine.
Under har vi laget en liste over sykdommene, symptomene og hva konsekvensene ved smitte kan være.
[ Mange millioner barn har gått glipp av vaksinering på grunn av pandemien ]
---
Stivkrampe:
Driver du med hagearbeid eller andre former for arbeid med jordsmonn, kan du være utsatt for stivkrampe. Grunnen er at sykdommen kan finnes i bakterier som finnes i jordsmonnet, og kan føre til stivkrampe hvis bakterien når inn til blodet, og man bør være obs hvis man har fått sårskader. Den smitter altså ikke fra menneske til menneske.
– Det er derfor mange får denne oppfriskingen i forbindelse med nettopp sårskader. I vår del av verden er det sjelden, men alvorlig, forteller Berg.
Dette kan angripe nervesystemet, og gi stivhet i muskler og kramper, og konsekvensen kan være fatale.
---
---
Kikhoste:
Kikhoste er en luftveisinfeksjon som kan føre til pustestans hos babyer og småbarn, samt risiko for hjerneskader og noen ganger dødsfall.
Symptomene er langvarige og kraftige hosteanfall. Med langvarige har helsemyndighetene definert seks til tolv uker.
Spedbarn er de som er i den største risikosonen. Hos eldre barn og voksne kan den være plagsom, men sjelden føre til livsfarlige situasjoner. Sykdommen er regnet som svært smittsom, da nesten 100 prosent av befolkningen ble smittet av sykdommen før vaksinasjonen.
Berg sier sykdommen forekommer hyppig.
– Kikhoste er svært smittsomt, og smitter slik som andre luftveisinfeksjon, altså ved innånding av små dråper fra en smittet. Det er en relativt vanlig infeksjon i Norge. Den kan gi svært plagsom og langvarig hoste, og hos de minste barna kan den være svært alvorlig, sier han.
---
---
Polio:
Polio, eller poliomyelitt, ER en sykdom som kommer fra et virus. Symptomene kan være lik en forkjølelse med kroppslige smerter eller mageonde.
Sykdommen kan føre til varige lammelser, da den angriper nervecellene og kan gi hjernehinnebetennelse. Dette kan være livsfarlig.
Polio var en vanlig epidemi før vaksinen på 50-tallet kom, og flere hundre barn endte opp med å få varige lammelser som følge av sykdommen, hvorav opp mot 10 prosent døde.
Norge har kontroll på sykdommen, sammen med en rekke andre land, men den forekommer stadig i afrikanske og asiatiske land. Det er derfor viktig å være vaksinert hvis du skal på reiser til disse kontinentene. Det er for å senke risikoen for å bli smittet, men også reduserte faren for å spre smitten her hjemme.
– Det er et pågående arbeid i verden for å utrydde polioviruset, men for å lykkes med det er vi avhengige av at det er en svært høy vaksinedekning i verden. Hvis vi lykkes med å utrydde viruset kan vaksine bli unødvendig, konstaterer Berg.
---
---
Difteri:
Difteri er en akutt infeksjon i luftveiene, som kommer av difteribakterier. Disse bakteriene skaper store hevelser i slimhinnene i halsen, og kan angripe hjerte-, nyre- og nervene.
Et symptom på dette er at det kan bli vanskelig å puste, og går også under navnet «ekte krupp», og kan være dødelig.
– Den er også sjelden i vår del av verden, men vi ser den ikke helt sjeldent som import-infeksjon. Det smitter gjennom dråper eller kontakt, forteller Berg.
Denne vaksinen kan være livsviktig å ha innabords ved reiser i utlandet, da det stadig kan være forekomster av smitten i deler av Europa.
---
Heldigvis er det lett å sjekke om du er vaksinert for dette. På Helse Norge sine nettsider kan du se din egen vaksineoversikt, og når du sist fikk påfyll. Er det mer enn 10 år siden, kan det være lurt å bestille en time hos helsestasjonen.
Det holder med kun en sprøyte som vaksinerer mot alle de nevnte sykdommene.
[ Lagde serum av hesteblod for å bekjempe difteri ]
Må du vaksineres mot meslinger?
Folkehelseinstituttet opplyser om at de fleste som er født og oppvokst i Norge er beskyttet mot meslinger.
Det skyldes enten at man har hatt meslinger og er immun, eller fordi man er vaksinert med såkalt MMR-vaksine.
Men her deles anbefalingene opp etter når du er født.
- Er du født før 1970, er sannsynligheten høy for at du har hatt meslinger og ikke trenger vaksinen. Instituttet anbefaler likevel at de som er født mellom 1960 og 1969 en dose vaksine, hvis man er i tvil om man har hatt sykdommen. Dette er fordi forekomsten av meslinger sank drastisk etter innføringen av vaksinen i 1969, og at noen dermed mangler beskyttelse siden de enten ikke har blitt vaksinert eller ikke har hatt meslinger.
- Er du født etter 1970, har de som har fulgt barnevaksinasjonsprogrammet fått sin dose, og det er ikke nødvendig med påfyll. Hvis du ikke vet om du har fulgt vaksineprogrammet, anbefales en dose vaksine for langvarig beskyttelse.
«Det gir ikke økt risiko for bivirkninger å få MMR-vaksine selv om man skulle ha vært vaksinert tidligere eller ha gjennomgått én eller flere av sykdommene som vaksinen beskytter mot», skriver FHI.
Er du 65 år eller eldre, anbefales også influensavaksinen årlig og vaksine mot pneumokokker hvert sjette år.
– For eldre og voksne med økt risiko for alvorlig forløp er det også viktig med en oppfriskingsdose med koronavaksine nå før vintersesongen, sier Berg.
Hva er status på sykdommene i verden?
Selv om vi har god kontroll på sykdommene og smitten i Norge, er det stadig en bekymring rundt ulike sykdommer som florerer i verden.
– Det arbeides med å utrydde polioviruset i verden, et arbeid som har pågått lenge og som enn så lenge ikke er vellykket. Men forekomsten i verden er kraftig redusert som følge av dette arbeidet, sier Berg, og sier det derfor er nødvendig med en mye høyere vaksinedekning i verden.
– I vår del av verden er det lite fare for smitte, men vi har sett spredning i enkelte miljøer i Europa og Nord-Amerika som følge av at viruset er importert og spredd seg i miljøer med lav vaksinedekning. I Norge er ikke viruset sett siden 1992, og sist gang vi hadde innenlandssmitte var i 1969, sier han.
Legen sier det er lite innenlandssmitte av meslinger i Norge på grunn av at så mange er vaksinert, men at de med ujevne mellomrom har opplevd tilfeller av importsmitte som fører til lokale utbrudd.
– Det er dessverre for dårlig vaksinedekning i mange land i verden, og derfor stadige utbrudd. Også i noen europeiske land ser vi dette. Dette er en svært smittsom sykdom, som kan være alvorlig for de minste, sier han.
Også tuberkulose har høye dødstall, og var før koronapandemien den infeksjonssykdommen som ga flest dødsfall i verden.
– I Norge forekommer dette nå som en importsykdom, selv om slike importerte tilfeller noen ganger fører til smitte rundt det importerte tilfellet. Vi anbefaler i dag vaksine bare til de som har opprinnelse fra land med høy forekomst, sier han.
[ Vil ha mer oppmerksomhet om tuberkulose: – Det er en lavstatus-sykdom ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
