Annonse
Søndag reiser Vålerenga til Bergen for å møte serieleder Brann. Det gir rom for både tro og overtro.

Tro og overtro mot serielederen

APEROPET: Brann tar imot Vålerenga på søndag. En kamp der det er godt og jævlig å være supporter.

Annonse
Oslo

 

Søndag kveld klokka åtte møtes Brann og Vålerenga i Bergen. En klassiker, en hatkamp, et toppoppgjør. Men også en kamp som faktisk kan avgjøre ganske mye av mulighetene for sesongen både for VIF og for Brann. Altså en sånn kamp som vi supportere elsker og hater. Brann leder serien når vi drar oss mot sommer. De er seks poeng foran Rosenborg på andreplass, og tre poeng bak der ligger Vålerenga på en sjetteplass. Med seier i Bergen melder Vålerenga seg på i medaljestriden, samtidig som Vålerenga da også gir Rosenborg en reell mulighet til å være med i kampen om gullet. Hva taler for at VIF skal ta tre poeng i Bergen?

Les også: Å bli Enga-frelst

I et supporterhjerte er selvfølgelig svaret «det meste». For med Vålerenga-briller, blått blod og medvind fra Sotahjørnet til Lille Lungegårdsvann, er det ikke grenser for hva som teller på den positive sida:

Været: I Bergen har de aldri hatt tre varme uker på rad noensinne tidligere, spillerne som er vant til vått og kaldt og breiflabb overalt blir dorske og late!

Sesongen så langt: I VIF har vi kjempet til oss alle poengene, og har ikke tapt en eneste kamp som vi har gått inn i med riktig innstilling. Vålerengapoengene har kommet gjennom innsats, glød og ved å stå på til siste spark på ballen. I år har vi vunnet tre seire og hentet inn uavgjort i to kamper i løpet av den siste halvtimen. Aldri har det gått motsatt vei! Mens Brann har fått det gratis, og tror det skal bli lett også mot oss!

Tabellposisjonen: Ingen kan å gå gjennom hele sesongen med formen i behold. Vålerenga har hatt sine tre dårlige kamper (borte mot Sarpsborg, hjemme mot Strømsgodset og borte mot Tromsø så vi et elendig Vålerenga-lag), mens Brann står foran sin formdupp.

Dessuten: Når bergenserne værer noe stort, så blir presset for stort, og mannen i gata begynner å stille krav. Bare en gang siden 1963 har Brann taklet dette presset.

For som supporter gjelder ikke de vanlige reglene. Vi trenger ikke å gjøre det spillerne eller trenerne må. Vi skal ikke løpe. Vi skal ikke forsikre oss om at det ikke blir undervurderinger av motstanderen. Vi skal ikke utporsjonere krefter eller være passe punsj. Vi trenger heller ikke se på hvordan sesongen har fungert så langt, hvilke spillere som er på hvert av lagene (han i blått er uansett best, ellers ville vi ikke henta’n) og vi trenger ikke å ta ut laget. Vi har arrogansen, selvfølelsen og overtroen i våre hender. «Så jævla enkelt» synger vi med den største selvfølge når Bård Finne har scoret tre (– 3! – ) sekunder før slutt og avgjort kampen mot Lillestrøm. Spiller han mot Brann er det 1) en katastrofe, han scorer aldri i to kamper på rad eller 2) en genistrek, typisk at Finne scorer mot moderklubben. Vi trenger ikke bestemme oss før vi kan være etterpåkloke.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

Og taper Vålerenga kampen, er det gjerne fordi supporteren som satt på venstre sete på første rad i Bohembussen bortover til Bergen hadde tatt på seg hjemmedrakta og ikke bortedrakta – «Det går aldri bra da!» – eller kanskje dette må bli et fast rituale? For dette er typiske leker for alle med tilknytning til et fotballag. Spør fotballtrenere og kommentatorer om det går an å «jinxe» hva som skal skje i en kamp med å snakke om det, så vil jeg hevde at minst 70 prosent av dem reellt tror akkurat dét. Derfor skal man ikke snakke om at det kan komme en scoring imot på kontring dersom det ene laget presser på for seier. Hva skjer da ifølge trenerne og «ekspertene»? De som lever av å påvirke resultatet gjennom å få spillerne sine til å prestere, og de som lever av å kommentere i media? At det er hva som ble sagt som påvirket resultatet! For de innser ikke at ordren «alle mann i angrep!» også kan medføre mål i mot.

Heldigvis har Vålerenga etter kampen mot Brann bare enkle kamper igjen før VM er over: Cupkamp mot Tromsø (i Tromsø 14. juni), seriekamper mot Rosenborg (i Trondheim 24. juni), Bodø/Glimt (i Oslo 30. juni) og Molde (i Molde) 8. juli. Med seier i Bergen og ni poeng her, skulle vi antakelig være 3-5 poeng bak Brann til ferien. Dette går bra. For oss supportere er det nemlig slik at VIF har los på både medalje og cupfinale.

VIF-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen, Trond Erik Sandgren, Kjell Henning Thon og Truls Toftnes skriver i Dagsavisen hver fredag under vignetten Aperopet.

Annonse