Thorkildsen-varsel: – Ikke snakk om gjengjeldelse

At Inga Marte Thorkildsen har betegnet Utdanningsetaten i Oslo som vanskelig å samarbeide med, er ikke brudd på loven, mener jussprofessor.

 

– Vi kjenner ikke identiteten til varslerne, samtidig som uttalelsene er svært generelle. Jeg mener det er søkt å se uttalelsene som en gjengjeldelse, fastslår jussprofessor Han Petter Graver overfor Dagsavisen.

Tirsdag denne uka meldte NRK at ledere i Utdanningsetaten i Oslo har sendt inn nok et varsel mot skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV), som de mener har brutt deres vern mot gjengjeldelse i Arbeidsmiljøloven.

Lederne reagerer på flere uttalelser Thorkildsen har kommet med i mediene etter deres første varsel 11. september. I varselet står det blant annet: «I etterkant av varselet har byråden gjentatte ganger uttalt seg i mediene om saken. Der har i hun i sterke ordelag kritisert Utdanningsetatens ledelse og slik vi oppfatter det gjort sitt beste for å diskreditere varslerne. Dette anser vi som en gjengjeldelse i strid med arbeidsmiljølovens § 2 a-2.»

Les også: Raymond Johansen har tillit til Thorkildsen

– Uklokt

Det siktes blant annet til Thorkildsens uttalelser om at det har vært et vanskelig å samarbeide med etaten i lang tid: «Slik har det vært over flere år, også under tidligere politiske ledelse. Kommunikasjonen har til tider vært svært krevende. Jeg har savnet åpenhet, og imøtekommenhet om nye faglige innspill og politiske føringer.»

Professor Graver avviser at dette er gjengjeldelse i lovens forstand, men sier likevel:

– Selv om jeg synes det er uklokt av Thorkildsen å gå inn i offentlig diskusjon om saken så lenge varselet er under behandling, er det ikke snakk om gjengjeldelse, sier Hans Petter Graver, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Han beskriver den typiske gjengjeldelse som alt fra tjenstlige reaksjoner til forhold som påvirker situasjonen til varsleren negativt.

Tap av arbeidsoppgaver og frynsegoder, omplassering eller oppsigelse er eksempler på dette.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

Avsporing

Advokat Olav Lægreid støtter Gravers vurdering av gjengjeldelse.

I tillegg mener han måten det ble varslet på i det første varselet, der Thorkildsen beskyldes for å krenke, skremme og ydmyke ledere under seg, er kritikkverdig. Årsaken er at varsling ifølge loven skal skje innenfor de grenser som følger av lojalitetsplikten og ikke skade arbeidsgivers interesser på en unødig måte.

– I loven slås det fast at «arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling skal være forsvarlig.» Når varsler(ne) sender varselet til Aftenposten og ut i offentligheten, på samme tidspunkt som det sendes til varslingsmottaket, er det grunn til å spørre om forsvarlighetskravet er oppfylt eller om varslerne har handlet illojalt.

– Etter min mening kan Oslo kommune vurdere sanksjoner mot en eller flere varslere på denne bakgrunn, mener advokat Olav Lægreid.

Det er ikke en oppfatning professor Hans Petter Graver vil stille seg bak.

– På generelt grunnlag vil jeg si at diskusjoner om måten det er varslet på er en avsporing som arbeidsgiver innledningsvis bør være mindre opptatt av.

– Jeg mener dagens regler i arbeidsmiljøloven gir virksomheten for store muligheter til å dreie oppmerksomheten vekk fra varslets innhold, og over på måten det er varslet på. Jeg tror dette også er en av grunnene til at så få er villige til å varsle om kritikkverdige forhold, sier UiO-professoren.

Les også: Raymond Johansen har tillit til Thorkildsen

Riktig av Johansen

Tirsdag denne uka ble det kjent at det er byrådsleder Raymond Johansen selv som skal konkludere i varslersaken mot skolebyråden – noe både Lægreid og Graver mener er helt korrekt:

– Enten vi snakker om kritikkverdige forhold eller lovbrudd i tjenesten, mener jeg det er byrådslederen som må klargjøre hva som har skjedd. Det er hans ansvar å vurdere saken, gjerne ved hjelp av institusjoner og rutiner som er nedfelt i kommunens egne varslingsrutiner, fastslår professor Hans Petter Graver.

Øker mistanken

Stig Berge Matthiesen er professor i organisasjonspsykologi på BI og blant landets fremste eksperter på varslingssaker. Han satt også i det regjeringsoppnevnte varslingsutvalget som denne våren la fram forslag til hvordan varslervernet kan styrkes i norsk arbeidsliv gjennom NOU 2018:6 «Varsling – verdier og vern».

Han mener flere forhold ved Thorkildsen-varslingen er påfallende, og sikter i den sammenheng til sakens tidslinje (se i bunnen av saken).

– Hvis det stemmer, slik det fremstår, at varslerne ikke varslet internt før de gikk til pressen parallelt med at varslet nådde varslingsmottaket, vil jeg si det svekker styrken i varselet.

– Det er i seg selv konflikteskalerende å gå offentlig ut med et slikt varsel. Hvis målet er å bedre klima på arbeidsplassen, er det ikke en fornuftig strategi. Derimot er det helt i tråd med NOUens anbefalinger å ta i bruk pressen som fjerde statsmakt når alt annet er prøvd og man ikke når fram.

– At varslingen i denne saken skjedde umiddelbart etter at Søgnen fikk vite at hun ikke lenger er ønsket som skolesjef, samtidig som det umiddelbart ble lekket til pressen, vil jeg si øker mistanken om at det er en drittpakke. Det vil si at man bevisst sender eller planter informasjon som en strategisk handling for å skade andre, sier BI-professor Stig Berge Matthiesen.

 

Sakens tidslinje

* Slik Dagsavisen avslørte torsdag 13. september, ble Astrid Søgnen torsdag 6. september – dagen før varslingen mot skolebyråd Thorkildsen, informert av sin overordnede, kommunaldirektør Bente T. Fagerli, om at hun ikke lenger er ønsket i stillingen som øverste sjef for Osloskolen når hun går av med pensjon i november.

* Dagen etter møtte Søgnen byrådsleder Raymond Johansen (Ap). I møtet skal skoledirektøren ha klaget på måten skolebyråd Inga Marte Thorkildsen driver politisk lederskap på. Søgnen skal også ha bedt byrådsleder Johansen bidra til å omgjøre beslutningen om at hun skal måtte fratre sin stilling som direktør for Utdanningsetaten etter fylte 67 å. I møtet skal Johansen på sin side ha sagt at beslutningen sto fast, og at han har tillit til sin byråd for oppvekst og kunnskap.

* Samme kveld varsles det fra flere i etatens ledergruppe til det anonyme varslingsmottaket for Oslo kommune, som fysisk er plassert i Vika.

* Tirsdag 11. september nådde varselet mot Thorkildsen det kommunale varslingsmottaket i Oslo rådhus. Allerede klokken 22.06 samme kveld sendte Aftenposten ut nyhetsvarsel om Thorkildsen-saken.

Onsdag 12. september slo Aftenposten stort opp varselet under tittelen; «Varslere om Oslos skolebyråds oppførsel: Skremmende. Nedverdigende. Ydmykende».

Les også: Høyre-topp mener Thorkildsen må tre til side