Veteran-keeperen tilbake i Kjelsås: – Sa takk for meg i Ullern

GREFSEN STADION (Dagsavisen): – Jeg er redd jeg får smerter i lysken etter alle langpasningene mine i kveld, sier en humørfylt Terje Kirsebom, som nok en gang har ikledd seg den blå Kjelsås-trøya.

Hold deg oppdatert. Få Oslosportens nyhetsbrev fra Dagsavisen!

Etter å ha vært med på opprykket med Ullern til 2. divisjon i fjor og startet årets sesong der, var han plutselig i Kjelsås-rekruttenes startoppstilling mot Skeid2 tirsdag kveld

– Hva har skjedd?

– Dere trodde kanskje at det var de 19 stingene jeg måtte sy og skaden jeg pådro meg for en måned siden som satte meg på sidelinja i Ullern, men det var sportslige årsaker. De hentet inn en tredjekeeper de ville satse på og jeg ble rett og slett ikke prioritert lengre. For keepere er det kort vei til benken. Som de fleste fotballspillere er man jo uenig i det, og da måtte jeg ta en prat med Ullern-trener Didrik Bjella, sier Terje Kirsebom til Dagsavisen.

– Vi hadde en lang og god prat og vi ble enige om å avslutte samarbeidet. Jeg har hatt flotte opplevelser med Ullern og vi skiltes som venner, sier Kirsebom.

Dermed sto han uten keeperjobb. Og en 42 år gammel keeper som helst vil spille toppfotball, får da en utfordring. Jobbene står ikke i kø midt i en sesong.

[ Ubeseirede Skeid slo også Kjelsås-rekruttene ]

Men så skjer det noe i Kjelsås plutselig.

– Det er del to av historien. Forrige tirsdag valgte Emil Fiskvik (annenkeeper i Kjelsås, tidligere Skeid) å legge opp og da trengte Kjelsås en keeper igjen. Så nå er jeg her, sier han.

Det endte med 0–1 i comebacket for ubeseirede Skeid 2 på Grefsen stadion, men Kirsebom styrte forsvaret med myndig røst og Skeid slapp ikke til med noen store sjanser etter pause.

Hvorvidt han får spilletid på A-laget får tiden vise. Han har over 100 kamper for de to Kjelsås-lagene etter at han debuterte for klubben for ti år siden. Han har også vært innom Grorud og Bækkelaget. Men han debuterte for Ullern helt tilbake i 2004.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen