Redder rønne i Lillomarka: En del av Oslos mørke historie

Bolignøden etter krigen tvang mange til å finne seg en bolig utenfor det tradisjonelle mønsteret. Nå avdøde Harald Grande var en av mange som tilbrakte et liv i spartanske kår i en selvbygd hytte.

Sjanseløs

– Som ugift, jeg var ikke engang forlovet, var jeg sjanseløs til å få bolig. Jeg bodde en periode på et kristent pensjonat, men der trivdes jeg ikke. Dessuten var det dyrt. Så da rommet jeg bodde på, skulle pusses opp, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne flytte ut i skauen, fortalte Harald Grande da Dagsavisen møtte ham i 2015.

Etter et fylleslagsmål i 1964, hvor en mann ble drept, fikk kommunen nok, og brente ned alle hyttene.

Bortsett fra én.

– De fant aldri hytta mi, sa Harald Grande, om hytta som lå godt innunder en fjellknaus, et stykke inn fra Grefsenkleiva skianlegg.

Fortsatt må man være mer enn lokalkjent for å finne hytta.

– Men mer spektakulær adkomstvei har du vel neppe sett, sier Håvard Pedersen, og leder vei bortover over en smal sti som har fjellet selv som tak. Stadig blir folk i området som har gått tur der i årevis overrasket når de hører om hytta og historien til Harald Grande.

Når blir historien tatt vare på.

Her bodde Harald Grande fra 1956 til 1993. Bildet ble tatt ved Haralds siste besøk i hytta, før jul i 2015. Foto: Arne Ove Bergo

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

– Morsomt og annerledes prosjekt

Håvard Pedersen var tidligere Lillomarkas skogoppsynsmann i Bymiljøetaten og kjente både Harald og historien om uteliggerhyttene godt.

– Det var Grefsen, Kjelsås og Nydalen Historielag som tok kontakt med meg, og lurte på om jeg kunne få satt i stand hytta, og ga meg 1.000 kroner. Men jeg kunne ikke gjøre dette alene, og fikk med meg denne dugnadsgjengen, og byggmester Yngve Sem på laget. Siden har vi også fått 50.000 fra Sparebankstiftelsen. Totalt regner vi med at det vil koste i underkant av 130.000 kroner. Så vi trenger mer penger, sier Håvard Pedersen.

– Dette er et veldig morsomt og annerledes prosjekt å være med på. Som byggmester er jeg opptatt av at alt skal være i vater. Her var det en skjevhet på 15 centimeter fra den ene siden av gulvet til den andre. Og jeg må innrømme at det skjærer litt i meg å bygge ting skjevt, sier byggmester Yngve Sem og ler.

– Jeg er vokst opp i området og kjørte mye slalåm i bakken her mens Harald fortsatt bodde her, men visste ikke om hytta. Men jeg husker at jeg møtte Harald en gang, sier Sem.

Først da han var på omvisning her sammen med Håvard Pedersen ble han oppmerksom på hytta, og meldte seg som frivillig til å være med på restaureringen.

Hver mandag og onsdag siden snøen gikk har gjengen holdt på.

Harald Grande fotografert foran hytta si. Foto: Arne Ove Bergo

Les også: Feiret jul i skogen i 30 år: - Ribbe var det iallfall ikke

Donald og pornoblader

De regner med å bli ferdig med restaureringen utpå høsten en gang.

– Det kommer litt an på hvor mye vi må gjøre med taket. Harald Grande hadde ikke dør her de siste årene han bodde her, men for å hindre regn å snø å konme inn, vil vi sette inn dør, sier Håvard Pedersen.

– Vi prøver å få hytta så original som mulig. Vi måtte blant annet rette opp hele fundamentet. Nye vinduer og dør vil også bli satt inn. Hytta ville falt sammen om vi ikke hadde gjort noe nå, sier Pedersen.

– Gulvet var i tre lag, og satt sammen med en uhorvelig mengde spiker. Det var et slit å få opp gulvet. Mellom lagene var det flere lag med gamle aviser, Donald-blader og pornoblader, som var brukt som isolasjon, sier han med et smil.

– Det var uttrolig mye søppel vi fant, og en dag da det regnet og  ar tåke brant mye avd et, sier han, og peker på en askehaug, rett nedenfor der Harald  hadde kjøkkenkroken sin.

Under berghylla var det laget til en enkel benk, og på noen kvister henger Haralds gamle stekepanne, et par kjeler og en velbrukt kaffekjele.

– En skulle tru at Harald hadde ly for regnet under berghylla, men vannet fulgte fjellet, og dryppet ned der han pleide å sitte, sier oppsynsmannen, som har sin aller siste arbeidsdag før han går av med pensjon torsdag.

– Vi var redd uteliggerne

Per Wennemo vokste opp på Årvoll, og husker godt uteliggermiljøet.

– Jeg var 10 år da hyttene ble brent ned i 1964. Vi var redd uteliggerne, så vi var glade da kommunen brente de ned. Derfor er det artig etter så mange år å kunne være med på bevare hytta. Den gang så vi det som en befrielse da de ble brent. Det var mange skjebner blant dem som bodde der, og det var en del fyll der som foreldra våre var redde for, sier han.

Fortsatt er mange av Harald Grandes eiendeler igjen, som seng, madrass, stekepanne og kaffekjele. De vil få sin sentrale plass i hytta.

Selv noen tomme ølflasker har fått leve.

– Hytta vil bli åpen for alle, og vi håper at den får stå i fred, og at den kan bli et slags museum, sier Håvard Pedersen, som allerede i dag skal ta med en skoleklasse til hytta.

For å lære bort en del av Oslos mørke historie.

Les også: Ondskapen i «Villa Granly» (Dagsavisen+)