Politikk

Nullutslipp ikke godt nok for Oslo SV

Utslippene av klimagasser i Oslo må kuttes med langt mer enn 100 prosent, mener Oslo SVs programkomité.

– Vi har sagt at vi skal kutte utslippene med 95 prosent innen 2030, men vi vil ikke stoppe med det. Vi vil gå videre – lenger enn til null, fordi det er god klimapolitikk, sier Una Pasovic, leder av Oslo SVs programkomité og nestleder i Oslo SV.

Minus 10 til 20 prosent

Av førsteutkastet til Oslo SVs valgprogram for 2023-2027 går det fram at lokallaget vil heve dagens ambisjonsnivå til at Oslo skal redusere klimagassutslippene til netto null innen 2030.

«Etter 2030 skal det innen Oslo kommunes grenser fjernes mer CO2 fra atmosfæren enn det som slippes ut. Kommunen skal utarbeide en detaljert handlingsplan for hvordan målet om negative utslipp skal gjennomføres», heter det videre i programutkastet.

Oslo SV tror det er realistisk å nå et mål om utslipp som er på minus 10 til 20 prosent, sammenliknet med 2009-nivået, i løpet av 2030-tallet.

I 2009 var klimagassutslippene i Oslo på nærmere 1,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge Klimaetaten.

– Hvordan skal dere klare å kutte så mye?

– Vi vet at planting av skog og tang og tare på fjordbunnen, binder opp CO2, og vi er på god vei til å realisere karbonfangstanlegget på Klemetsrud. Vi vil også få på plass karbonfangst ved forbrenningsanlegget på Haraldrud. I tillegg vil vi at Oslo kommune, som er den nest største innkjøperen etter staten, skal stille klimakrav ved innkjøp, for eksempel krav til bygge- og anleggsbransjen om at alle gravemaskiner som brukes, skal være elektriske, svarer Pasovic.

Kraftig på etterskudd

Da byrådet i Oslo, som SV er en del av, la fram sin byrådserklæring for perioden 2019-2023, var målet å redusere klimagassutslippene med minst 52 prosent innen utgangen av 2023, sammenlignet med 2009-nivået.

Men av byrådets budsjettforslag for 2023, som ble lagt fram tidligere i høst, går det fram at kuttet for hele byrådsperioden ikke blir på mer enn 33 prosent, sammenlignet med 2009-nivået. For 2023 alene, er kuttet beregnet til kun om lag 4 prosent.

– Når dere er såpass mye på etterskudd, er det ikke vel optimistisk å tro på utslippskuttene som dere nå vil oppnå?

– Det er viktig å ha ambisiøse mål. Vi skal og må nå det målet. Vi har ikke noe valg, svarer Pasovic.

– Vi mener det må settes av penger og ressurser for å klare dette, tilføyer hun.

– Hva med teknologen som trengs?

– Vi har den teknologien vi trenger for å få det til, og det vi mangler skal vi skaffe oss – som for karbonfangst og -lagring, svarer Pasovic.

Klimapositive planer

Ambisjoner om å bli «klimapositiv» ved å komme dit hen at opptaket av klimagasser er større enn utslippene, er det flere enn Oslo SV som har.

FNs klimapanel mener det er helt nødvendig å få fjernet CO2 fra atmosfæren for å nå klimamålene.

EU-kommisjonen er i sluttfasen av arbeidet med en sertifiseringsmekanisme for CO2-fjerning, med faglige innspill fra blant andre Bellona.

Sintef vedtok i 2019 å opprette en egen konsernsatsing på «nye klimapositive tiltak», og opprettet i fjor et eget fond til støtte for utvikling av ny teknologi som kan fjerne CO2 fra både luft og vann.

Næringslivet satser også på dette. For eksempel er det slik at det overordnede målet for Rema 1000 er å bli klimapositiv innen 2030.

Andre mener at de allerede driver på en klimapositiv måte. Burgerkjeden Max opplyser at de helt siden 2018 har hatt «en klimapositiv meny», noe som ifølge kjeden selv innebærer at «selskapet binder mer klimagasser enn hele verdikjeden slipper ut».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen