– Kommunene og fylkeskommunene spiller en viktig rolle når vi skal kutte klimagassutslippene i Norge med 55 prosent innen 2030. Derfor er det svært positivt at så mange har søkt støtte fra Klimasats til å sette i gang klimatiltak.
Det sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide da Miljødirektoratet 26. august kunne melde at 214 prosjekter ville få 186 millioner kroner fra Klimasats-ordningen for å kutte utslipp av klimagasser.
Nå har pipa fått en annen lyd.
«Regjeringen har besluttet å ikke prioritere ytterligere videreføring av ordningen», skriver regjeringen i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2023.
– Dette er helt ubegripelig, mener Marit Kristine Vea, miljøpolitisk talsperson og nestleder i Oslo Venstre.
– Jeg ble veldig overrasket da jeg så det. Jeg tenkte, så dumme er man ikke.
Over 1.800 prosjekter
– Kommunene spiller en stor rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet, påpekte daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) til Dagsavisen i april 2016, da Klimasats-ordningen ble lansert.
Tiltak som kunne føre til mer gange, sykling, bruk av kollektivtransport og ladestasjoner for elbiler, ble da nevnt som eksempler på hva kommunene kunne få støtte til.
100 millioner kroner ble satt av til Klimasats-ordningen i 2016 og mange flere kommuner enn det var penger til, søkte om støtte da. Siden har søknadene fortsatt å strømme inn, og nær 1,2 milliarder kroner er blitt fordelt på over 1.800 prosjekter. Til sammen er det blitt søkt om nærmere 3,3 milliarder kroner i støtte, og nesten 1.200 søknader har fått avslag, opplyser Miljødirektoratet.
– Klimasats gjør at kommuner i hele landet gjennomfører tiltak som er viktige på veien mot at Norge skal nå klimamåla sine, uttalte Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, i august.
– Samtidig er det helt klart at omstillingstakten i kommunene må opp enda flere hakk, og alle kommuner må ha klare planer for hvordan de skal kutte utslipp i årene som kommer, tilføyde Hambro.
[ – Tomme ord fra Espen Barth Eide ]
– Har bidratt til kutt
Framtiden i våre hender mente i forkant av forslaget til statsbudsjett for 2023, at dette burde tilsi at regjeringen bevilget én milliard kroner til Klimasats-ordningen neste år, «for å sette i gang det grønne skiftet lokalt».
I stedet velger regjeringen altså å kutte ut ordningen fullt og helt som en av flere «tilpasninger til den krevende budsjettsituasjonen.»
– Klimasats har bidratt til mange klimakutt vi ellers ikke ville fått, påpeker Marit Kristine Vea i Oslo Venstre.
– Når man nå fjerner ordningen er bekymringen selvfølgelig at det blir færre klimaprosjekter og mindre kutt. Det bremser omstillingen i kommunene. Kritikken mot ordningen har jo vært at den har vært for liten, fortsetter hun.
Vea mener det er ekstra rart at dette kommer fra en regjering som skal være positiv til distriktene.
– Man kan lure på hva de har tenkt. Men kanskje de har kalkulert med at SV skal dra ordningen inn igjen i budsjettforhandlingene, sier Vea.
Oslo har vært en ivrig søker om midler fra Klimasats. Bare i 2021 mottok prosjekter i kommunens etater og selskaper 36 millioner kroner. Blant prosjektene Oslo har fått støtte til, har vært miljøvennlige kjøretøy, utslippsfrie anleggsplasser, avfallsredusering og Ombrukslåven – pilot for sirkulær ressursbruk.
[ Slurver med plikten til å melde fra om miljøvedtak ]
– Helt uforståelig
Også flere andre er kritiske til at Klimasats-ordningen forsvinner. Dette er noen av dem:
Miljøstiftelsen Zero: «I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at Klimasatsordningen skal styrkes. Det er da helt uforståelig at Vedum og Senterpartiet foreslår å legge ned denne ordningen. ZERO har foreslått en stor økning i midlene til Klimasats, som er et hovedgrep for å mobilisere kommunene i hele landet til å kutte egne utslipp og teste ut nye klimaløsninger.
Naturvernforbundet: «Samtidig som regjeringen er langt unna målet om å kutte 3 millioner tonn CO2 per år, kuttes det i tilskuddene til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene, blant annet ved å fjerne den populære ordningen Klimasats. Det er bare ett eksempel på hvordan klima og natur nedprioriteres i årets budsjett.»
Cicero senter for klimaforskning: «Klimasatsordningen videreføres ikke. I et omstillings- og 2050-perspektiv er det beklagelig. Ordningen har fått til mye til tross for relativt lite midler. Den har sørget for at klimaarbeidet integreres mer i kommunenes arbeid, og bidratt til mange innovative prosjekter som andre kommuner og regjeringen har kunnet lære av.»
[ – Dyrevelferd taper i krysspress med andre politiske mål ]
– Bedre løsninger
Hvordan vil så Miljødirektoratet oppsummere betydningen av Klimasats-ordningen?
– Ordningen har bidratt til klimatiltak i de fleste norske kommuner og fylker og på Svalbard, opplyser seniorrådgiver Roar Skuterud i seksjon for klimatilpasning og lokale klimatiltak i Miljødirektoratet.
– Ordningen har ført til stor utvikling i klimaarbeidet, ved at kommunene har funnet nye og bedre løsninger som kutter utslipp på kort og lang sikt, i alle kommunenes roller og virkeområder, fortsetter han.
– Samtidig har tiltakene bidratt til viktig kompetanseheving om klima både hos dem som har gjennomført tiltak, og gjennom aktiv spredning av løsninger og erfaringer.
Her er noen av Skuteruds eksempler på hva kommuner har gjort med pengene de har fått:
- Benyttet klimavennlige materialer i en rekke bygg og anlegg.
- Tatt i bruk utslippsfrie maskiner på byggeplasser, og bidratt til stor utvikling på området.
- Byttet ut flere tusen fossile tjenestebiler med elbiler.
- Kartlagt karbonrike arealer og jobbet ekstra grundig med å planlegge arealbruken slik at vi kan bygge, bo og leve med lave utslipp fra menneskelig aktivitet.
- Økt gjenbruken av bygningsdeler, møbler, løsmasser (jord, sand, stein) og andre varer.
- Redusert matsvinn ved sykehjem, barnehager og kantiner.
– Mer spissede tiltak
Selv om regjeringen nå vil avvikle Klimasats, omtaler klima- og miljøminister Espen Barth Eide den som en «god ordning som har resultert i mange fornuftige og gode klimaprosjekter».
– Men med årets budsjettsituasjon tatt i betraktning, har vi valgt å prioritere mer spissede tiltak med større dokumentert klimaeffekt, fortsetter Eide.
– Dette gjør vi for eksempel gjennom økt støtte til Enova, som vil gi oss større klimakutt per krone, og gode grønne næringsprosjekter i alle landets kommuner.
Eide er likevel ikke misfornøyd med hva som er oppnådd med pengene som er brukt på Klimasats.
– Tvert imot. Klimasats har fungert godt innenfor den perioden ordningen skulle gjelde, sier han.
– Det er en ordning som har fungert kompetansehevende og bidratt til bedre planlegging i kommunene. Klimasats har sørget for at et godt grunnlag er lagt for klimaarbeidet framover, men nå ønsker vi å ta et skritt videre og spisse klimatiltakene våre gjennom Enova.
Klimaarbeidet til kommunene og fylkeskommunene vil bli støttet på andre måter når Klimasats forsvinner, kan Eide også opplyse.
– Av særlig prioriterte tiltak i 2023 er økt satsing på klima gjennom Enova. Regjeringen foreslår i tillegg å videreføre ordningen for innfasing av hurtigbåter med null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale samband, med en ramme for nye tilsagn på 40 millioner kroner i 2023.
– Videre har Miljødirektoratet andre virkemidler rettet mot kommunesektoren, både veiledning i statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, verktøy for lokalt klimaarbeid som utslippsregnskap og regnskap fra arealbruk og arealbruksendringer, og utstrakt formidlingsarbeid gjennom en rekke kanaler, sier Eide.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Søknader fra hele landet
Kommuner i alle landets fylker har søkt om Klimasats-midler i år. I den første søkerunden fordelte disse om lag 300 søknadene seg fylkesvis på følgende måte, følge Miljødirektoratet:
- Viken: 58.
- Rogaland: 36.
- Vestland: 33.
- Nordland: 28.
- Innlandet: 26.
- Vestfold og Telemark: 24.
- Trøndelag: 23.
- Agder: 22.
- Møre og Romsdal: 20.
- Troms og Finnmark: 17.
- Oslo: 11.
Disse søknadene omhandlet
- Klimavennlig areal- og transportplanlegging.
- Systematisk arbeid med klimakrav i anskaffelser/innkjøp.
- Merkostnader for klimavennlige alternativer i anskaffelser.
- Utslippsfrie og biogassdrevne maskiner og kjøretøy.
- Klimavennlige bygg og anlegg.
- Kartlegging av mulige klimatiltak i bygge- og anleggsarbeid.
- Mange typer transporttiltak.
- Forprosjekt for klimagassreduserende tiltak.
- Interkommunale klimanettverk.
---