13. mars 2020 stengte skolene i hele landet på grunn av koronapandemien, og først 12. februar 2022 ble alle smitteverntiltakene i skolene i Oslo fjernet.
Rambøll har på oppdrag fra Utdanningsetaten gjennomført en undersøkelse, «Osloskolen i pandemi», om pandemiens konsekvenser for elevenes faglige og sosiale utvikling. Rapporten ble klar i slutten av juni, og tallene tyder på at elever i Oslo i større grad enn resten av landet opplever at koronaepidemien har påvirket skolehverdagen i negativ retning.
Best i klasserommet
Utdanningsdirektør Marte Gerhardsen sier at selv om de visste mye om konsekvensene av pandemien fra før, har undersøkelsen kommet med noen interessante funn.
– Det viktigste vi har lært er at skole er best i klasserommet, sier Marte Gerhardsen til Dagsavisen.
– Det har vært to krevende år med mye hjemmeskole. Og jeg er imponert over hva lærere og ellever har fått til. De har stått på fra dag én med å lage et godt opplegg med digital undervisning, sier hun.
Det viktigste vi har lært er at skole er best i klasserommet.
— Marte Gerhardsen, utdanningsdirektør
I pandemi-perioden opplevde elevene og lærlingene i Oslo de mest inngripende og langvarige smitteverntiltakene i Norge, og høyt smittetrykk første til svært inngripende tiltak for elevene i Oslo, og stadige vekslinger mellom trafikklysmodellen grønt, gult og rødt nivå.
Modellen ble utviklet for å kunne holde skolene åpne til tross for ulikt smittenivå og strenge tiltak i samfunnet, og ble introdusert for skolene 29. mai 2020.
Den nye statistikken viser at Oslo-elever på barne- og ungdomstrinnet har hatt rødt nivå eller hjemmeopplæring minst fem måneder, ungdomstrinnet minst sju måneder og videregående minst ni måneder under pandemien.
Noe som har slått negativt ut.
[ Mathias (5): – Både gøy, og litt skummelt å begynne i første klasse ]
«Osloskolen i pandemi»
Ifølge rapporten opplever både lærere og elever at elevene har lært mindre, og at kvaliteten på opplæringen har vært dårligere under hjemmeopplæring – særlig i matematikk, der 73 prosent av elevene i grunnskolen opplevde at de lærte mindre med digital undervisning, 81 prosent sier det samme i videregående.
Selv om skolene i prinsippet var stengt for fysisk oppmøte, var det enkelte grupper som likevel fikk klasseromsundervisning. Dette var elever, 2.763 i tallet, både de som hadde foreldre i samfunnskritiske yrker, og som hadde spesialundervisning eller var øvrige utsatte barn.
Selv om den digitale undervisningen på teams har fungert bra, er det ikke like lett i alle fag.
– Vi har sett det særlig i matte, hvor undervisningen ikke har vært like god som i et klasserom. Det har heller ikke vært lett å undervise i mer praktiske fag som gym, og kunst og håndverk på teams, sier Gerhardsen.
– Svømmeundervisning sier det seg selv er vanskelig å få til på Teams. Der har vi gjort en kjempeinnsats i sommer, hvor vi har hatt 10.000 barn og unge på svømmekurs, sier hun med et smil.
[ Liam kastet seg inn i første skoledag ]
Høyt fravær
I rapporten skrives det at strenge krav til elever og ansatte om å ikke møte opp fysisk på skolen om de hadde luftveissymptomer, eller var i karantene, førte til høyere fravær.
Særlig på videregående var fraværet høyt, hvor det var 30 prosent høyere fravær enn normalt.
Undersøkelsen viser også at pandemien særlig har rammet svømmeopplæringen, særskilt språkundervisning og spesialundervisning.
Men ikke alt er bare negativt etter to år med pandemi.
Elevene både i grunnskolen og videregående har i snitt fått høyere standpunktkarakterer. Fra 2018–2019 til skoleåret 2019–2022 økte gjennomsnittskarakteren i sju av de ti største fellesfagene fra VG1 til VG3.
– Det viser at lærerne har greid å gi god undervisning digitalt. På den annen side har vi ikke hatt eksamener i videregående, og vi har heller ikke hatt fraværsgrense. Noe som kan ha påvirket karakterene. Så jeg er spent på hvordan det vil bli nå som vi igjen vil ha både karakterer og fraværsgrense, sier Marte Gerhardsen.
Undersøkelsen viser også et historisk lavt frafall. Færre har droppet ut, og flere har fortsatt fra 1.-2. klasse og 2.-3 klasse i videregående.
I etterkant av pandemien har myndighetene innrømmet at de strenge skoletiltakene ikke hadde noen stor effekt.
– Om det var riktig å stenge ned slik det ble gjort vil jeg ikke mene så mye om. Men Osloskolen ble hardt rammet i lange perioder. I tillegg var det store forskjeller fra bydel til bydel, avhengig av smittetrykk, hvor enkelte skole har vært mer stengt enn andre. Det har vært vanskelig beslutninger å ta, og det er klart at det har fått konsekvenser, sier utdanningsdirektøren.
[ Ap-Kamzy: – Jeg får vondt i magen av høye mobbetall ]
Første skoledag for flyktninger
Mandag strømmer elevene igjen til byens mange skoler. For mange fem og seksåringer er dette deres første møte med skolehverdagen, for andre igjen det første normale skoleåret siden pandemien startet.
– Aller mest gleder vi oss veldig til skolestart mandag og en normal skolehverdag. Og første skoledag hver høst er alltid en ny start for både barn, lærere, ledere og foresatte, sier skoledirektøren.
Noe av det viktigste på agendaen når skolene når starter, er å skape gode og trygge klassemiljøer.
– Skolen skal være trygg og god for elevene. De siste to årene har det vært lite med sosiale aktiviteter, og her har mange mistet mye. Derfor er vi opptatt av at alle skal være med, og oppleve skolen som noe trygt og godt. Det er også viktig å komme tidlig i gang med god undervisning for å sikre at alle henger med fra start, sier hun.
Saken fortsetter under videoen
Ukrainske flyktninger
Mandag vil også mange ukrainske flyktninger ha sitt første møte med norsk skole,
– Minst 200 vil starte på grunnskolen, og rundt 50 på videregående, sier Marte Gerhardsen.
– Vi i Osloskolen er vant med å ta imot flyktninger, og vi har et godt rigg for det. Første og andreklassingene vil starte på lik linje med andre elever, mens de eldre vil få et eget tilbud for nyankomne barn. Vi er en stor kommune og vi har spisskompetanse for å lære nyankomne elever norsk språk. Ikke minst har vi mange engasjerte lærere som vil gjøre alt for at de skal finne seg til rette, sier hun.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
